Konsert for gamle kjente
My Little Pony vet hva fansen vil ha, men mangler noe for oss som ikke er frelst ennå.
Hilde Mesics Kleven (foto)
Å oppleve My Little Pony live for første gang er litt som å komme på en fest der alle kjenner hverandre. Gjengen har det gøy sammen, og selv om det ikke skal så mye til for å bli inkludert, henger du ikke helt med på den interne humoren. De tørre vitsene bandet jevnlig drar mellom sangene slår an blant klyngen foran scenen, men som en outsider ender man opp med å smile litt uforstående.
Noe av det samme kan sies om musikken. For oss som ikke har fulgt My Little Pony så nøye blir konserten en god opplevelse, men ikke mer. Låtene er greie nok, men mange av dem mangler det lille ekstra for å skille dem fra hverandre. I lengden blir det ensformig. My Little Pony kan kanskje fungere som bakgrunnsstøy en solfylt sommerdag, men som konsert står den musikalske opplevelsen i fare for å bli glemt så snart bandet forlater scenen. Showet som leveres er derimot veldig bra, og bandet vet å te seg på scenen – det vil si når de ikke blir for opptatt av den interne humoren.
«Oppskriften er den samme: lette og lyttbare popmelodier med et hint av country.»
Med sitt andre album, Making Marks har My Little Pony gått videre fra å være et enkelt og godslig indiepopband til å få et større og mer omfattende lydbilde. De har skapt en mer moden sound, og virker i det hele tatt proffere enn før. Likevel minner gjengen fremdeles påfallende mye om Oslo-bandet The Little Hands of Asphalt. Oppskriften er den samme: lette og lyttbare popmelodier med et hint av country. Sjur Lyseid fra The Little Hands of Asphalt satt attpåtil bakerst på scenen og bidro under konserten. Men My Little Pony mangler noe av den sjarmen som Lyseid og gjengen besitter, det som gjør at man legger merke til dem. De blir rett og slett litt anonyme.
Denne kvelden ble først hele den nye plata spilt fra start til slutt, før gjengen kom tilbake og spilte noen «gamle slagere» som ekstranumre. Etter 14 sanger var det over – i følge bandet selv den lengste konserten de noensinne har spilt. «Vi liker å gi oss før folk begynner å kjede seg,» ble det parert fra scenen. Men få av dem som ville ha begynt å kjede seg virket å ha tatt turen til Parkteateret denne kvelden. Publikum besto stort sett av folket man ser på kafeene vegg-i-vegg på dagtid. Hjemmekjær stemning altså, og de som følte seg hjemme på konserten virket å kose seg med det. Vi andre følte oss kanskje litt utenfor.
My Little Pony spiller på Mono på fredag i forbindelse med Bylarm.