Krystallslottet som sprengtes

Det sies at canadiske Crystal Castles har skapt et eget territorium innenfor dance-sjangeren som aldri tidligere har vært dekket. Hitproduksjonen fra elektro-punkerne har hele tiden vært intakt, samtidig som de har hatt en kontinuerlig utvikling gjennom tre album. Denne suksessoppskriften kommer tydelig fram denne tirsdagskvelden på Rockefeller.

Med et av kveldens høydepunkter, «Baptism», allerede som andre låt ut, setter Ethan Kath og Alice Glass, i selskap med en hardslående trommis, standarden for resten av det som skal bli et manisk hitinferno.

Lyset har en framtredende birolle. Så snart stroben er på, mister publikum alle hemninger, og dansingen på gulvet likner mer på en moshpit. Hipstere møter krøstere i punk-versjonen av Sensation White. Dette til tross for at duoen, ironisk nok, har uttalt at de hater å lage dansemusikk. Armhuler kjøres i panner og øyne, pupper hoppes ut av kjoler og harde albuer settes i nyrene på sidemannen. Plutselig er hun der, Alice Glass, på en stol av hender over deg. Det er forståelig at en time med strobe-wars er et mareritt for de med epilepsi. Andre befinner seg i euforisk ekstase av denne lyd- og lyskompotten som får hårene til å reise seg på armen.

Hitene kommer som neonperler på en snor, samtidig som jammingen mellom «Untrust Us» og «Celestia» er et minneverdig nummer i seg selv. Kath og Glass, med røyk i kjeften og whiskeyflaska trofast ved sin side, får briefet mye med sin «knottespitzgefühl». De som måtte være usikre på bandets musikalske profesjonalitet (de har tidligere stjålet hele samples fra andre uten tillatelse), burde herved være overbevist om at CC faktisk er så geniale som de utgir seg for å være.

Men selv om det meste som durer ut av høyttalerne i kveld er hits, er det også gammelt. En skulle tro at CC prøver å kjøre et «safe» løp, som om de ikke har nok tro på sitt siste album. Men duoen hadde virkelig publikum i sin hule hånd denne kvelden. Da er det kult om de tar større sjanser enn å røyke innendørs.