= Spilleglede

Noen kilometer fra de klamme, nettverksbefengte, hipsterinfiserte hendene til By:larm spilte Norges beste live-band opp til dans fredag. Det vil si, taktartene med treere, femmere, sjuere og ellevere viste seg å bli svært vanskelig å danse til for de noe akneplagede realistene med fett hår. Ingen i Norge er likevel bedre live. Hvorfor, spør du?

En verdensledende forsker som i tillegg er strålende på formidling. Det er den akademiske analogien til Farmers Markets ståsted i musikken. Formidling er nemlig ofte et delt problem for både forskere og jazzmusikere. Selv om de sitter på teorien, er det ikke gitt at den som framfører får det ut. Dette gjelder ikke gutta i Farmers Market, spesielt ikke frontmann og multi-instrumentalist (med stor M) Stian Carstensen. Visst er han en flinkis. Visst går det så fort i svingene at det kan bli tungt å holde følge når de bulgarske sigøynerrytmene trakteres så mesterlig, i et tempo få andre nordmenn etteraper. Men disse gutta byr også på en tilstedeværelse og et glimt i øyet vi sjelden ser hos så dyktige musikanter.

Kveldens Michael Jackson-medley er nok det som frir til flest i publikum, men de mest hardbarkede Farmers Market-tilhengerne får også flere smakebiter fra bandets siste plate, Slav to the Rhythm. Carstensens latterlig allsidige bruk av trekkspill er et stadig tilbakevendende høydepunkt. Med både orgel- og syntheffekter gir han alt fra Abba- til gammeldansassosiasjoner. Når de som ekstranummer byr på deres monstermedley «Tails of the Unexpected», er kvelden komplett.

Å se Farmers Market spille er litt som å være på sirkus og litt som å være i operaen. Du vet at det du ser på er av helt ypperste klasse, samtidig er det befriende jordnært og ekte. Kudos til Biørnegildets arrangører for å dra band av dette kaliberet opp til Blindern. Mer av det!