IKKE LIKE OVERBEVISENDE: Konsertopplevelsen med Razika blir ikke like god som plata deres er.

Suksess uten overskudd

Publisert Sist oppdatert

Anmeldelse

# Razika

# Scene: Klubben

Tidspunkt: Lørdag 15.20

Razika har bygget seg opp en solid fanskare etter at de i mai ga ut debutskiva Program 91. Skiva har høstet lovord fra nasjonal og internasjonal presse, blant annet New York Times. Det er derfor ikke så rart at teltet som utgjorde årets klubbscene på Øyafestivalen raskt ble omgjort til stinn brakke.

Bergensbandet fremstår som venninnegjengen som startet band sammen, og deri ligger både bandets styrke og svakhet. Tekstene kretser på vellykket vis rundt kjærlighet, hjerte og smerte, og appellerer til ungpikehjertet i oss alle. Musikalsk trekker gruppa veksler på ska, punk og reggae. Resultatet er lett og iørefallende.

På skiva låter det friskt og fengende, især når de synger på dialekt. På scenen er Razika imidlertid ikke like overbevisende. Publikum kan med fordel bli involvert mer, og gruppa blir for stillestående. I tillegg er Razika ikke samspilte nok, og tidvise tempoproblemer sørger for at gruppa ikke makter å mønstre det energiske overskuddet som kan gi konsertopplevelsen det lille ekstra. Musikken til Razika kler et rufsete og skranglete uttrykk. Konserten ville likevel ikke tatt skade av en mer samkjørt opptreden.

Men for all del. Selv om det musikalske ikke sitter som et skudd, treffer likevel Razika så til de grader. Under flere av låtene sang publikum med, og avslutningslåta, «Vondt i hjertet», sørget for at stemningen tok turen til telttaket. En bedre samkjørt sceneopptreden, og enda mer publikumsfrieri, ville imidlertid ha løftet konserten flere hakk.

Powered by Labrador CMS