Vellykket symbiose
Aurdal og Mugaas er et vellykket møte mellom to generasjoner og ulike kunstformer.
Utstillingen AURDAL/MUGAAS er et samarbeidsprosjekt mellom kunstnerne Siri Aurdal (1937) og Eline Mugaas (1969). Bakgrunnen for utstillingen er Mugaas’ arbeid med å samle og dokumentere Aurdals skulpturer til en større publikasjon. Aurdal var aktiv på 60- og 70-tallet og en av kunstnerne bak den radikale kunstnergruppen GRAS. Hun var nyskapende i norsk sammenheng ved sin eksperimentelle materialbruk og sine store installasjoner der publikum kan innta en aktiv og medskapende rolle. Mugaas er fotokunstner.
De monumentale, bølgeformede skulpturene til Aurdal fyller en hel sal. Skulpturene er modulbasert og laget av glassfiberarmerte polyesterrør, laget for oljeindustrien. De ble for første gang vist på Kunstnernes hus i 1969 og er for anledningen rekonstruert. Ved siden av skulptur består utstillingen av grafiske trykk, skissemateriale og tre installasjoner i farget pleksiglass av Aurdal. Mugaas har laget en serie nye fotografier av Aurdals skulpturer, i tillegg til et utvalg av hennes egne fotografier fra 90-tallet frem til i dag. De har også skapt noen arbeider i felleskap.
Idéen med å stille ut Aurdal og Mugaas, både det de har gjort hver for seg og det de har skapt i fellesskap, er interessant. Mugaas bilder forsøker ikke å konkurrere med oppmerksomheten til de veldige skulpturene til Aurdal. Kunstverkene fungerer heller i en slags symbiose. Samarbeidet virker naturlig, de jobber begge med det romlige. Særlig der de forenes, i Mugaas’ bilder av Aurdals små skulpturer, er vellykket. Mugaas evne til å fange lyset i Aurdals bølgeformede skulpturer gir disse en ny dimensjon. Samspillseffekten skaper noe eget utover den enkelte kunstner.