Tam forestilling om vrangforestilling

Latter har i over et tiår vært kjent for å huse de trygge og gode komikerne. Atle Antonsen, Dagfinn Lyngbø, Pernille Sørensen og Johan Golden, og flere – listen over publikumsmagneter er lang. Kontroversene er det færre av. Det er ikke med dette sagt at humor alltid må være bitende satirisk, men forventningene om dette øker når underholdningshuset setter opp en musikal om kjendisnorges kanskje letteste skyteskive.

Premisset er enkelt – Prinsessen i verdens beste land kan snakke med dyr og engler, og må derfor flykte fra folkets krav om folkelighet. Dypt inne i Lommedalens skoger oppdager hun healing, vaksinemotstand og ny vin. På et tidspunkt synger og demonstrerer Ridder Ari hvordan han skal ta Märthas chakra bakfra, men så vender forestillingen tilbake til den trygge disneyoppskriften som bærer historien fram mot slutten. Resultatet er like ufarlig som en disneyfilm, men også disneyfilmer kan være morsomme.

Mange faktorer bidrar til å skape latter på Latter. Senkveld-parodien «Tomprat med Tobben og Halvor» utmerker seg. Cecilie Steinmann Neess er perfekt som masete eventyrprinsesse, og Jakob Schøyen Andersens håpløst romantiske hest er helt klart best i scenene der han fortviler over at Märtha ikke vil ri ham. Band og kostymer er en musikal verdig, men antallet dansere og statister kunne med fordel vært doblet – dette er tross alt ikke en skolerevy, men Disney på steroider.

Hvorfor Neess & co velger å harselere med Märthas engler i 2016 forblir et åpent spørsmål. Kanskje var det frykten for å begå majestetsfornærmelse som holdt igjen en slik forestilling i 2007, da tematikken faktisk var aktuell? Til forskjell fra de kongelige vil i alle fall ikke Märtha – the musical få tomater kastet etter seg (dette var faktisk bakgrunnen for forrige majestetsfornærmelsestiltale, i 1981) – tross manglende aktualitet er musikalen profesjonelt gjennomført og tidvis svært morsom.