Elegant fra Elverum

Elverumsdebutanten Signe Marie Rustad er et forholdsvis ubeskrevet blad. Hun har skrevet låter og koret for andre tidligere, men nå fronter hun sitt eget band. Låtene, som skal ha blitt til over en ti års periode, har nå blitt spilt inn med eks-Motorpsycho-trommis Håkon Gebhart som produsent.

Rustad med band spiller en form for country eller americana med sound som kan minne om Ida Jenshus på de roligere låtene og som ikke er helt ulikt Hellbillies når de drar opp tempoet. Slike referanser blir dog aldri hundre prosent presise og Rustad har med Golden Town få problemer med å skape sin egen musikalske identitet.

Hun har en flott stemme og bruker den smakfullt uten å ty til billige show-off-triks. Bandet hever låtene hennes videre med et meget behagelig lydbilde, delikat krydret med steelgitar, fiolin, munnspill og koring på de rette plassene. Melodiene er jevnt over gode, skjønt få er spektakulære. Det er ikke mange åpenbare hits å spore.

Platas akilleshæl er tekstene. Syttitallsromantiseringen av sigøynere i «Gypsies» virker rett og slett litt teit og platt, nåtidens romfolk-problematikk tatt i betraktning, selv om det garantert ikke er Oslos uteliggere hun idoliserer. Synd, da denne låta, tekst til side, er blant platas høydepunkter. «She’s a lonely rider. She rides alone» eller «Crazy town – hanging around» er andre lite kreative teksteksempler som ikke imponerer nevneverdig.

Totalt sett er det likevel en hyggelig lytteopplevelse og på flere av låtene fungerer både tekst og musikk utmerket.