Et radiofrieri

Trondheimsbaserte St. Helen er historien om et hardcoreband som mykna opp, og ble til en powerpopgruppe. Bandet har tidligere gjort seg bemerket på Bylarm og Trondheim Calling, og er nå ute med sin første fullengder.

Plata åpner med et brak, og mye tyder på at de gjorde rett i sitt sjangerbytte. «As Low As It Can Be» er en særdeles sterk poplåt, med alle de livsnødvendige elementene inntakt. Harmonikken er interessant uten å være unaturlig, vokalmelodien fenger og sist men ikke minst: bandet låter blodtight. Nettopp dette er hele platas styrke, og det som gjør den verdt å høre. På tross av enkelte uforutsigbare rytmiske vendinger, låter bandet stabilt. Drivet i låtene kommer av nettopp samspillet, og det løfter frem de melodiske refrengene på en overbevisende måte.

En noe slurvete engelskuttale skjemmer dessverre flere av låtene. Utydelig diksjon gjør at budskapet i teksten ikke alltid kommer igjennom til lytteren. Samtidig er det litt forstyrrende hvordan en del lange meloditoner dras ut på vokaler som egentlig blir uttalt som norske.

Selv om uttalen trenger en finpuss, er det den skamløse og ektefølte kjærligheten til pop-tradisjonene som definerer plata. En feit skarptromme med åttitallsklang lar tankene fare tilbake i tid. Sammen med falsettkoring, rein gitarlyd og et bredt utvalg av synther låter lydbildet som skreddersydd for radio. Bundet sammen av sterke melodier og hørbar spilleglede er «Hear me and you will believe me …» en av nyårets mer interessante debuter.