Flinkisfolkemusikk

Norsk folkemusikk gjør seg godt i bluegrass-drakt. Veien er overraskende kort fra banjo- og fiolinimprovisasjoner blant hillbillyene i Appalachene til hardingfele og snodige taktarter i bygde-Norge. Earlybird Stringband viser med Lassofolk at de mestrer begge sjangerne til fulle, og evner å kombinere dem på en spennende måte.

Produksjonen er nedstrippa og enkel, kun spilt inn med ett sett stereomikrofoner. På den ene sida gir innspillingsteknikken plata en jordnær og umiddelbar følelse, som kler både bluegrass- og folkemusikkelementene. På den andre sida forsvinner bassen fra lydbildet, og vokalen blir spinkel på sporene «Fyrispil» og «Den fyrste gongen eg såg deg». Her savnes vokalharmonier og bluegrass-koringer som kan bære vokalen bedre fram.

Flesteparten av sporene er instrumentale. Det skal ærlig innrømmes at enkelte av slåttene glir over i hverandre uten at melodiene fester seg nevneverdig. En av bluegrassens største styrker er evnen til å dra tilhøreren med inn i feststemningen. På sitt beste klarer Lassofolk nettopp det, men litt for ofte føler man seg mer som en tilskuer som betrakter musikken utenfra med høflig interesse. Det er imponerende hvor godt den norske folkemusikkens obskure taktarter er oversatt til blågress-språket, men det er vanskelig å la seg rive med.

Med den moderne drikkevisa «Ølet på Lista» klarer Earlybird Stringband å nå gjennom til lytteren, og allsangpotensialet er på plass. Det er et sårt tiltrengt, lett tilgjengelig spor.