Løv is in the air

«Eksperimentelt indieband med Bon Iver som vokalist». Slik omtalte nok mange Volcano Choir da gruppas første album Unmap kom i 2009. Nå som gruppa slipper det høyst vellykkede andrealbumet, Repave, er bandet mindre eksperimentelt – og de fleste har fått med seg at Bon Iver ikke er en fyr, men et band som Justin Vernon står bak.

Til tross for at Vernon kun er ett av seks medlemmer, er det umulig å beskrive Volcano Choir uten å nevne ham. Én ting er stemmen. Musikken på Repave kretser i større grad rundt Vernons vokal enn sist. En annen ting er uttrykket. Der bandet tidligere ga seg i kast med utforskende og strukturløs lek, er de nå mer låtbaserte og konvensjonelle. Repave befinner seg i et musikalsk landskap ikke langt unna Bon Ivers siste skive, men det er samtidig åpenbart at andre gitarister enn Vernon også har hatt en finger med i spillet.

Musikken følger med stor suksess høstens mantra om å kle seg i lag. Låtene starter ofte med ett enkelt riff eller instrument og bretter seg så ut. Det knitrer av elektroniske finesser, det låter stort og luftig, andre ganger dempet og nedstrippet. Fra Arcade Fire-aktige «Byegone» til smellvakre «Alaskans» og den intenst repeterende avslutningen i «Almanac» går det en rød tråd skiva igjennom, til forskjell fra det mer fragmentariske førstealbumet. Vulcano Choir har gått fra å være et prosjekt til å bli en gruppe.

Du har sikkert skjønt tegninga: Repave er skiva du setter på når du vandrer gatelangs i høstmørket og innser at sommeren er forbi. Og med musikk som dette, er det like greit å omfavne høsten først som sist.