Musikalsk berg-og-dalbane

Det er ingen tvil om at Nils Bech er en flinkis. Han er en viktig del av byens kunstscene, og er performance-artist i tillegg til musiker. Blant Oslos hipstere er det neppe stuerent å stille seg kritisk til Nils Bechs debutalbum. Likevel lar jeg meg ikke overbevise helt av multikunstneren.

Bech har laget et knippe låter som er gjennomført behagelige og melodiske. Tittelsporet «Look Back» er skjør elektronisk pop på sitt beste, og innslaget av jazz løfter den ytterligere. Sangen blir imidlertid spolert av den foregående «Don´t Worry», som har samme refreng men få andre likheter. Den er masete og slitsom, og de vakre jazztonene er byttet ut med intens techno/disco.

«Curious Love» er også verdt å nevne. Rytmisk og rolig pop hvor Bechs til tider skjærende stemme kommer bedre til sin rett. «Space/Time», derimot, minner på sitt beste om en dårlig produsert Grand Prix-låt. Teksten er banal og melodien både ufengende og innpåsliten.

De låtene som funker, funker svært godt. Det er ingen tvil om at Bech har laget et unikt produkt, og dyrket frem sin helt egne musikalske sjanger. Men helheten trekkes betraktelig ned av et par-tre intetsigende technolåter. De kunne han ha spart seg for. Hans påtatte norske engelskuttale er heller ikke med på å gjøre låtmaterialet bedre.