Nittitallsnostalgi

Når Thomas Seltzer har blitt så husvarm at A-magasinet bretter ut åtte sider om hans hjertebarn Trygdekontoret, og Knut Schreiner for øyeblikket er mest aktuell som en av landets skarpeste musikkskribenter, er The Good The Bad and The Zugly bandet som fans av tidlig Turboneger bør sette sin lit til.

Bandet navigerer i samme musikalske landskap som Turboneger og Anal Babes befant seg i, i sin storhetstid på nittitallet. For det er umulig å komme unna Turbo-referansene: Anti World Music er mikset av nåværende Turbo-trommis Tommy «Manboy» Akerhold. Eirik Melstrøm trakterer sologitaren på en måte Knut Schreiner ville nikket anerkjennende til, og tekstene kan skifte fra det banale, til strofer med mer seriøse undertoner. Som på åpningslåta «Reaction Formation» om en pønkrocker som ga opp sitt gamle liv for å bli med i al-Qaida.

Lydbildet er ikke hardere enn at singelen «Nowhere To Go» er C-lista på P3. Vokalist Lars Delhi legger seg på en rå og intens linje uten at det bikker over til screamo. Han skaper sammen med øvrig koring fra de andre bandmedlemmene flere låter med allsangpotensiale.

Plata klokker inn, i god punkstil, på under en halvtime. Hadelands-bandet kjører i femte gir gjennom hele skiva: heseblesende for noen lyttere, kjærkomment for andre. Debutalbumet vil tilfredsstille punkmenigheten; kvintetten spiller tøft, tight og har så stor variasjon i låtene som sjangeren tillater. Gitt at bandet leverer på konserter framover vil bandet med all sannsynlighet frelse mange flere.