Sommerlig bakgrunnspop

Elektronikaartisten Washed out, aka. Ernest Greense, slo gjennom med den glade og lettbeinte Life of Leisure i 2009, men det er langt derfra til hans nyeste verk. Paracosm er så strømlinjeforma at enkeltlåtene forsvinner litt i helheten. Alle sangene glir over i hverandre på en så umerkelig måte at du ikke skjønner hvor den ene slutter og den andre begynner. Derfor er det også vanskelig å vurdere enkeltlåtene på plata.

Greene har selv uttalt at måten han skriver sanger på er inspirert av hip-hop. Det er mulig det, men tekstene framstår ikke som det viktigste på Paracosm. Faktisk er det i det hele tatt litt vanskelig å høre hva tekstene handler om. Det er den helhetlige lytteropplevelsen som står i sentrum, og det rent musikalske. Greenes sangtalent er dermed ikke det mest framtredende på denne ellers velkomponerte plata.

Paracosm er også mer nedstrippet og lavmælt enn de foregående platene. Det kler Greene, som får briljere med teknisk eleganse og melodisk sans på plata. Det låter fint, det er ingen tvil om det. Musikken er lett å høre på, og ingenting er overflødig i komposisjonene. Plata kommer ut på sensommeren, og egner seg på lyse dager. Likevel blir det hele litt monotont. Når alt kommer til alt, er dette først og fremst en plate du kan ha stående på i bakgrunnen mens du gjør andre ting – grei skuring, men lite som får deg til å virkelig stoppe opp og lytte. En plate du nyter så lenge den varer, før du glemmer den.