Tilbake fra dvale

King Midas har våknet – de gjør akkurat det de føler for, og det funker som bare det.

Publisert Sist oppdatert

Rosso

Plate

Av: King Midas

Plateselskap: Fysisk Format

Det har riktignok tatt seks år, men Oslo-bandet King Midas har våknet fra dvalen og slipper sitt femte studioalbum. Med Rosso viser bandet hvordan de gir full F i å følge konvensjoner – blant annet ved å åpne den 43 minutter lange pop-plata med en syv minutter lang instrumental som på ingen måte representerer popen og dysterheten i det som venter lenger ut i plata.

Selv om den instrumentale åpningen kan være forvirrende, begynner andresporet «Colorsound» med fengende elektroniske rytmer og basslinjer som får foten til å trippe. Denne livligheten lever videre inn i tredjelåta, og preger egentlig hele første halvdel av plata med elektroniske poprytmer og en lysere tone sammenlignet med de roligere, stemningssettende låtene «On The Way To Luton» og «The Strangler» som gir platas andre halvdel et dystrere preg. Selv om dette kan overraske litt når funkelementene gir seg helt etter det syvende sporet, «Cy», er det ikke noe som egentlig svekker plata som helhet.

Dette er en plate du skal nyte med lukkede øyne og hodetelefonene på. Sitt stille og la King Midas male ut sitt dystre bybilde. Livligheten i første halvdel kommer fram med fengslende bassrytmer og elektroniske orgeltriller før natten brer seg over og lar seige, tunge gitarriff og saksofon bære helt ut i avslutningslåta «Leaving Biarritz». Det er urbant, eksperimentelt og variert.

King Midas har våknet fra dvalen – de gjør akkurat det de føler for, og det funker som bare det.

Powered by Labrador CMS