U2 fra Tromsø

Er det The Killers? Nei. Er det Kings of Leon eller Robbie Williams kanskje? Nei. Det er Tromsøbandet Cazadores som slår til med debutalbumet Hyperion Days, en skive med radiovennlig rock som den typiske P3-lytter kommer til å sluke rått. Bandet har blitt grundig hypa, noe som har skapt store forventninger før albumutgivelsen.

Første halvdel av skiva er fengende, men etter dette blir låtene litt daffere, tregere og rett og slett litt kjedelige. Alle sangene er derimot godt produsert, og vokalist Mats Devik har en stemme som gir lytteren en behagelig, trygg og varm opplevelse av plata. Låter som «Battles», og «Islands» er fine vorspiellåter som får deg i godt humør. De er upbeat og fengende, og refrengene fester seg raskt på hjernen. Hvis lyden deres skal sammenlignes med noe, så er den lik U2s radiovennlige poprock.

Det kan høres ut som om Cazadores allerede har gjort det stort, grunnet albumets velproduserte sound. Det er en plate med varierende tempo, der de trege låtene kan passe bra om lytteren vil sove. Et problem er at det virker som om Cazadores er litt for opptatt av å være mainstream. Albumet mangler personligheten som kunne fått bandet til å skille seg og nå til topps i musikkbransjen. Da må de utfordre seg selv med en litt mer unik lyd. Hyperion Days er uansett et merkverdig bra debutalbum, og en god start for bandet. Lytteren kan derfor forvente å høre mer fra up-and-coming Cazadores.