Riktig så sprekt

Det er punk de spiller! Riktig så punktete er de. Bandet Igelkott, tidligere kjent som Wreckless, er ute med sin første EP. Fire låter punk av den melodiske, gladsinna typen.

Om pinnsvintemaet bidrar til internasjonalt gjennombrudd gjenstår å se, men foreløpig lyder og ser det hele lovende ut. Av mangel på en bedre beskrivelse høres Igelkott ut som en smoothie av Foo Fighers, The Jets og en prepubertal utgave av Turboneger – uten morsomme tekster. Ikke at det er noe galt med dette, selvfølgelig, de høres riktig så spreke ut. Når jeg sier prepubertal mener jeg snarere mindre trashy og søplete, med en større grad av selvhøytidlighet.

Ikke at det er noe galt med dette heller, det gir dem et eget og selvstendig sound. Det er i bunn og grunn egentlig ikke så mye galt med Igelkott. Låtene er varierte (punk-varierte, m.a.o. ikke så veldig, men litt). Fra den kjempefine «Give Me All Your Money» til den kule og tøffe «60 Seconds». Jeg lurer derimot på hvorfor den mest minneverdige delen av plata er gjemt som et skjult spor på siste låt. «Bullcatcher» er fin og melankolsk 4/4 punk, men det er sluttpartiet, etter et par minutters stillhet som virkelig sparker trusa av jerven.

Alt i alt skaper Igelkott noe lytteverdig og gjenspillbart uten å redefinere sjangeren på noen som helst måte.