Ex on the beach afterski – Gamle triks og gamle dicks

Hva får du hvis du krysser «Big Brother», «Paradise Hotel» og «Love Island»? Mest sannsynlig noe i nærheten av «Ex on the beach» – programmet som består av drama, sex, skjønnhetsidealer, tradisjonelle kjønnsroller og kjepphøye deltakere som somler med ordtakene sine.

Produksjonen har toppet laget med åtte deltakere kjent fra tidligere sesonger av programmet og beslektede «Paradise hotel» og «Singletown». Deltakernes introduksjoner får mye av TV-tiden i første episode. Blant de mannlige deltakerne går det sport i å være det største dra-til-trynet. Deltakeren Johannes, som har deltatt i én sesong av Paradise hotel, introduserer seg selv med å si at han «trenger vel ingen introduksjon», og følger senere opp med at han «pleier å si at USA har Leonardo DiCaprio. Norge har Johannes Magnussen». En annen deltaker kan fortelle at «Jeg er ikke redd for å skryte av mitt eget utstyr. Damene får jo tross alt 18 centimeter kjøttstykke til disposisjon».

Er dette NM i toxic masculinity? Til deltakernes forsvar har føkkboy-strategien vist seg svært nyttig for å sikre medieoppslag og TV-tid. Bare ta denne anmeldelsen som eksempel.

Labre metaforer kommer på rekke og rad. «Jeg er en oppgradert hingst, klar for nye triks med nye chicks» sier en deltaker, mens han i baris knuser et «pikehjerte» av is, med en øks. En annen deltaker forteller at han er «en bensinkanne som aldri går tom» og at han har tatovert en slange som symbol på seg selv, ved siden av en edderkopp som er «ofrene hans i dramasituasjoner». Det er så dumt at det blir morsomt.

Les også: UiO-student Bård Nordseth mener verden ikke kun består av enten svartspanere eller dødsetere: En tapt generasjon radi­ka­li­sert av Harry Potter.

Sex er selvfølgelig et tema som går igjen, og det er godt kjent at deltakerne på «Ex on the beach» trives godt med å hoppe til sengs, også på TV. Likevel har én deltaker valgt å fingre et kjøttstykke, som det tyter bernaisesaus ut av, for å illustrere det. Cringe-følelsen vrenger seg i hele kroppen.

Utover introduksjonene er programmet derimot overraskende forutsigbart. Teaseren på slutten av hver episode, prøver likevel å overbevise deg om det motsatte. Neste episode, den blir helt vill, men etter den er ferdigsett er det ikke lenger helt tydelig hva som egentlig var så spesielt. Episodene glir inn i hverandre til en stor gryte av festing, drama, og deltakernes løst definerte ekser som kommer inn for å sprite opp gruppedynamikken.

Tross forutsigbarheten, kan det virke som konseptet tiltrekker seg seere på grunn av sin eksklusivitet på markedet. Ingen programmer er like drøye og pirrer nysgjerrigheten til et ungt publikum like mye. Dette er kanskje spesielt tilfellet i 2021. Vi sikler etter sosialt liv og en god fest, og gjennom «Ex on the beach» kan vi forsvinne fra koronavirkeligheten en liten stund. Programmet mangler en åpenbar mening og dramaturgi, men det kan virke som at det er hele poenget. Vi skal la oss fascinere av unge voksne som er mer gærne enn oss selv.

Et åpenbart problem er imidlertid kjønnsrollene, skjønnhetsidealene og heteronormativiteten som programmet bidrar til å forsterke. Guttene skal ta initiativ, jentene er passive, og normbryterne blir sett ned på og får kommentarer på atferden sin. En deltaker utbryter at hun er «scarred for life» etter hun har sett en mannlig deltaker slikke ballene til en annen deltaker. Det var tilsynelatende bare lættis da han utførte oralsex på en kvinnelig deltaker like før.

Subtilt sexpress og slutshaming får også en sentral rolle i programmet. En mannlig deltaker legger ikke skjul på hans interesse for en kvinnelig meddeltaker. Hun sier tydelig fra både overfor seerne og den andre deltakeren, at det ikke kommer til å skje noe. Likevel gir han uttrykk for at han skal få det hele i boks og at det «100 prosent kommer til å skje», fordi damer er nemlig akkurat som salg. «Det første du må gjøre det er å bygge verdi, skape kjemi, også må du få aksept selvfølgelig, og så må du trygge». Det er kanskje ikke snakk om mange studiepoeng innen markedsføring. Det er ukomfortabelt å se på, og det er kritikkverdig at subtilt sexpress ikke blir problematisert i et program med mange unge seere.

Det hele ender med at den kvinnelige deltakeren utpekes som syndebukk. Hun kaller seg selv en «luremus», fordi hun ikke ønsker å ha sex, og får senere stempelet som «player» når hun ligger med en annen. Kvinners seksualitet har blitt undertrykt og definert av menn i alle herrens år, og det er derfor så utrolig synd at et av de få programmene som lar kvinner fritt utfolde sin seksualitet samtidig skal bidra til å fordømme den. Det er trist at et program, som har som sin grunnleggende strategi å utfordre tradisjonelle holdninger, ender opp med å bare bli nok en kanal som reproduserer dem.

«Ex on the beach» blir et krydder i en ellers isolert koronahverdag, selv om det absolutt bør ses på med et særdeles kritisk blikk.

Anmeldelsen er basert på de tre første episodene av programmet.