Ungt og usminket

I en alder av 19 år har ungdomspolitikeren Prableen Kaur blitt valgt inn som ungdomskandidat på stortingslista til Oslo Arbeiderparti. Nå har hun også skrevet bok, der hun forteller om sin oppvekst og om livet i AUF.

Språket i boken er enkelt, noe som til å begynne med oppleves som uvant, kanskje fordi man av en politiker forventer mer patos og store ord. Men det blir raskt tydelig at dette er et effektivt virkemiddel i en bok som skildrer flere tunge temaer. Det er ikke behov for et høytidelig språk for å få fram budskapet, heller det motsatte. Kaurs historie har tyngde og trenger ikke å skjule seg bak jålete formuleringer – alvoret er tydelig nok.

Skildringen av timene før og under massakren på Utøya er ikke pakket inn, den er rett fram og rystende lesning. Hun setter ord på det mange av oss har vanskelig for å forstå at har vært virkelighet.

Men Kaur er mer enn en overlevende etter Utøya. Boka gir leseren en viktig historie om å vokse opp i Norge med flerkulturell bakgrunn. Kaur skildrer også sine desperate forsøk på å oppnå kontroll over egne følelser, etter blant annet å ha opplevd mobbing og alvorlig sykdom i familien. Temaene er gjenkjennelige, og det er godt å se at det er mulig å ordlegge det vanskelige uten å gjøre det abstrakt og utilgjengelig.

Jeg er Prableen gir innsikt i sinnet til en ung og lovende politiker. Boka er en sterk og usminket beretning om motgang og tap, som åpner for refleksjon rundt hva som former oss som mennesker og hvem vi velger å være.