Blodig og befengt

Richard III er et av Shakespears lengste stykker. Det historiske bakteppet er borgerkrigen mellom kongeslektene Lancaster og York. Kong Edward IV fra huset York regjerer, men ikke alle feirer. Kongens lillebror, Richard, har større ambisjoner for sitt liv. Han vil selv ha tronen, og i jakten på posisjon og makt skyr han ingen midler for å nå sine mål. I følge regissør Kjersti Horn selv handler stykket i bunn og grunn om det å stå utenfor. Det er utenforskapets potensielle destruktive kraft som slår inn.

Scenen domineres totalt av en en stor trapp. Her drar skuespillerne seg opp og ned de høye trappetrinnene. Kostymene er enkle i svart, trappen er hvit, og blodet pøses utover i store mengder. Det er dramatiske virkemidler som tas i bruk. Ved stykkets ende er den hvite trappen dekket av rødt blod, og en elv av såpeskum. Kjersti Horn og scenograf Sven Haraldsson er ikke ute etter et rent og minimalistisk uttrykk, de kjører på med mer av alt.

Kåre Conradi gjør en solid prestasjon i rollen som Richard. Han er mørk og intens. Horn har lagt mye vekt på Richards lyter, og bitterhet som motivasjon for blodbadet som stelles i stand. Richard som forfører og overtaler har fått mindre plass, og savnes. Etter hvert som stykket utarter seg, tiltar emosjonene og lydvolumet. Her fungerer artisten Nils Bech, i rollen som Jarlen av Richmond, men også i andre småroller som medvirker til overgangene i stykket, som kontrast. Hans sang fremstår som et motstykke til alt kaoset som utvikler seg. Nils Bech har også skrevet musikken til stykket.

Etter hvert som desperasjonen tiltar, ropes replikkene utover og det er vanskelig å få med seg hva som sies. Selv om det er mange virkningsfulle scener, tipper det til tider rett og slett over, og stykket lukker seg for tilskueren.