Brutte samtaler

Fortrolige samtaler er på sedvanlig bergmansk vis en forstyrrende opplevelse. Den svenske regissøren, verdenskjent for sine melankolske filmer om de mørke og tunge sidene ved mennesket, har skrevet det opprinnelige manuset til stykket. Men det er moren til en av hans mange barn, Liv Ullmann, som har bearbeidet og regissert oppsetningen.

Fortvilende er en dekkende beskrivelse av stykket. Prestefruen Anna er gift med Henrik, og har et forhold til en ti år yngre student. En dag bestemmer hun seg for å innrømme forholdet, og dermed begynner problemene.

Stykket gir seg ut for å handle om samtaler. Men likeså mye handler det om dilemmaer mennesker møter på sin vei, og hvordan en skal forholde seg til det.

På den ene siden møter Anna strenge krav fra omgivelsene om å stå i ekteskapet. På den andre siden har hun en voldsom lyst etter noe bedre. I likhet med Ibsens Nora aksepterer ikke Anna at denne skjebnen blir kastet på henne, og hun forteller det derfor til sin mann.

Men der stanser likhetene. I motsetning til Nora blir Anna værende i ekteskapet, nærmest apatisk og ute av stand til å ta ansvar for det som skjer. Det er noe ynkelig ved hennes forsøk på å tvangsinnlegge sin ektemann, i motsetning til Noras resolutte sorti. Men dette litt stakkarslige ved Anna kan også vekke identifikasjon hos publikum. Er det ikke vanlig å slite med å ta valg, og avfinne seg med at ens drømmer og idealer ikke blir slik en hadde forestilt seg?

Det hele ender tragisk, i den forstand at ingenting skjer. Stykket vekker sterke følelser, og det er ikke overraskende om det kan utløse en aldri så liten diskusjon mellom venner og kjærester som ser det sammen. Annas manglende evne til å bryte med samfunnets forventninger er kanskje mindre imponerende enn Noras besluttsomme valg om å dra, men mer gjenkjennbar for det gjengse teaterpublikum.