Sjokolade og verdensangst

Søsknene Haley og Presley bor sammen i en leilighet der de har bodd siden foreldrene en dag plutselig forsvant. Her lever de et isolert liv på sjokolade og foreldrenes etterlatte medisiner, livredde for atomkrig og utlendinger. Da den vakre, kakkerlakkspisende figuren Cosmo Disney entrer leiligheten, forandrer søsknenes livssituasjon seg til et surrealistisk mareritt.

Manuset til Philip Ridley er spekket med symboler som serveres som en gavepakke til en hvilken som helst dramaturg eller regissør som ønsker å lage forestilling av teksten. Derfor er det en gåte at regissør Marte Solbakken ikke utnytter symbolene, som for eksempel slanger som skifter ham eller kakelakker som overlever atomkrig, i større grad enn det hun gjør.

Også den kreative scenografien til Oda Solberg kunne blitt brukt til mer enn stemningsskapende dekorasjon. Hvorfor bringe en mengde utstoppede dyr til scenebildet, om man ikke bruker dem aktivt i forestillingen? Det kunne med hell også blitt gjort mer ut av de gammeldagse lampene rundt om i salen, som iblant ble slått av og på etter hvert som rollefigurene beveget seg rundt på scenen. Man blir sittende og spørre seg selv om regissøren egentlig hadde noen annen visjon med stykket enn bare å vise hvor godt manuset til Ridley er.

Det er imidlertid gjort en god personregi. Andreas Tønnesland er gjennomført både i stemme og kropp når han gjør rollefiguren Presley, og Gine Pedersen er troverdig i rollen som Haley. Men kanskje kunne de sluppet lettere unna i den lange sjokoladedialogen i starten av stykket? Denne replikkveslingen blir ensformig og kunne fint vært kuttet ned, uten at dette hadde gått utover etableringen av situasjonen. Når Benjamin Lønne Røsler entrer scenen som Cosmo Disney blir det et lite, avlastende temposkifte i forestillingen, og latteren sitter løst hos publikum.

Forestillingen trekkes litt for mye ut, og kan virke noe monoton med få temposkifter. Men den nydelige musikken til Magnus Moriarty, kombinert med gode skuespillerprestasjoner, gjør det helt klart verdt å få med seg forestillingen, som også spilles 18., 19. og 20. februar.