Usminket teater

Publisert Sist oppdatert

Anmeldelse

# Medealand

# Av: Sara Stridsberg

Scene: Dramatikkens Hus

Regi: Oslo Internasjonale Teater

Tid: Tirsdag 3. mai

I et nakent rom står tre usminkede skuespillere. De har alle manus i hendene, og delvis leser opp, delvis spiller ut handlingen i skuespillet Medealand. Noen ord stokker seg og repeteres, unaturlige pauser oppstår når det blas om til neste side. Vi er vitne til en iscenesatt opplesning. Her fokuseres det på tekst, framfor regi eller scenografi. Disse rene tekstopplesningene er lavkostnadsproduksjoner som formidler dramatikk både som litteratur og teater.

Sterke kvinner med problematiske forhold til menn er sentrale i flere av Sara Stridsbergs romaner, og det er derfor ikke overraskende at hun velger å skrive et skuespill om Medea – en gresk tragedie, satt til moderne tid.

Med en nesten fraværende scenografi og regi kan publikum lukke øynene med god samvittighet. Som lytter kan man utelukke de visuelle inntrykkene og slik la seg rive med inn i det Stridsbergske univers. Det fargesprakende språket maler bilder som trosser teatersalens og de fysiske lovers begrensninger. Forfatterinnen drar publikum, eller lytterne, inn i Medeas sinnsforvirring. Elsker hun Jason, som har forlatt henne for en annen kvinne? Hater hun ham? Publikum er like forvirret som Medea selv.

Iscenesatte opplesninger representerer teater i usminket form. De medvirkende serverer et svært nedtonet skuespill, med de uttalte sceneangivelsene som eneste pekepinn på rollenes handlinger. Med hjelp av en svært velskrevet tekst fungerer dette. Den nøkterne formen til tross – opplesningen av Medealand er en svært gripende opplevelse.

Powered by Labrador CMS