Ingen bauta
Det føles som om forfatteren er mer opptatt av å bruke alle de vante klisjeene fra serien for å vise at han kjenner stoffet.
Asterix hos pikterne
Tegneserie
Av: Jean-Yves Ferri og Didier Conrad
Forlag: Egmont
Når en fremmed mann flyter i land i gallernes landsby skaper det mye oppstuss blant innbyggerne. Mannen viser seg å være pikter fra Kaledonia (Skottland) og Asterix og Obelix får oppdraget med å eskortere den fremmede tilbake til hjemlandet.
Etter 54 år ved tegnebrettet har Albert Uderzo – den siste gjenlevende av den originale skaperduoen etter at René Goscinny døde i 1977 – bestemt seg for å gi pennen videre til en ny tegner og forfatter. Arvtageren Didier Conrad gjenskaper Uderzos strek godt, og om man ikke er klar over det vil man neppe merke at det er en ny tegner ved roret. Hvis man skal sette fingeren på noe så er det at figurene er mer statiske og rutene mer overlessede i Conrads strek.
Jean-Yves Ferris manus er det mer å utsette på. Som vanlig i Asterix-album brukes anakronistiske stereotypier om fremmede kulturer humoristisk. Pikterne fungerer her som noen slags proto-skotter, med alt det medfører av kilter, Loch Ness-monstre og ulike Mac-baserte ordspill. En del av ordspillene fungerer godt (takket være en god oversettelse), og det er unektelig artig når en romersk byråkrat bruker «i forhold til» like ofte og feil som Grete Faremo.
Dette albumet kommer likevel ikke til å bli stående som en bautastein i Asterix-serien. Det føles som om forfatteren er mer opptatt av å bruke alle de vante klisjeene fra serien for å vise at han kjenner stoffet. Ikke at det i seg selv er noe galt, men når historien ikke har mye annet å by på føles det mest som et pliktløp. Hvis Asterix-serien i det hele tatt skal leve videre trenger den en ny tilførsel av Miraculix’ styrkedråper.