Stappfull av talent
Den norske Grantadebuten gir håp for norsk litteraturframtid.
Legendariske Granta har fått en norsk lillebror i vinter. Tidsskriftet som ble startet av en gruppe Cambridgestudenter i 1889 og oppkalt etter elva som renner gjennom campus, har vært en sentral arena for mange av verdens aller fremste forfattere – Saul Bellow, Nadine Gordimer, Milan Kundera, Gabriel García Márquez og Sylvia Plath, for å nevne noen. Her hjemme har Gyldendal og redaktør Trude Rønnestad samlet et knippe av Norges fremste – Kjartan Fløgstad, Øyvind Rimbereid, Vigdis Hjorth – kombinert med oversettelser av store internasjonale navn som Alice Munro, Ian McEwan og Jennifer Egan. Bidragsyterne leverer (i stor grad) originaltekster eksklusive for Granta. Herligheten skal utgis én gang i året. Forhåpentligvis kan antallet årlige utgivelser øke etter hvert som tidsskriftet får fotfeste.
Vi er ikke bortskjemte med gode litterære antologier i dette landet, og publikasjoner som Vagant, Bokvennen og Vinduet bruker sjeldent så mye plass på skjønnlitterære bidrag. Derfor er et konsept som Granta, med 19 glitrende tekster og ikke noe snakk, kjærkomment. Diktet «Idyll, Norge 2012» av Rimbereid er særlig godt, om naturen som ligger der før den rives opp av arkeologiske utgravinger. En annen favoritt er novellen «Tidlig Høst» av Hjorth, som beskriver vakkert en voksen kvinnes vanskelige gjensyn med sine foreldre. Foreldretematikken går igjen i Ingvild H. Rishøis «Vi kan ikke hjelpe alle», en vond fortelling om en mor som forsøker å forsørge sin datter etter beste evne. Blant de internasjonale bidragene kan nevnes argentinske Lucía Puenzos «Cohiba», en mørk novelle om en ung professor i Havana som møter den mytologiske fristerinnen Brasileraen. Illustrasjonene bør også nevnes. Peter-John de Villiers løfter hele antologien med sine fem bidrag i deilig sort-hvitt.
Den første utgaven har god balanse mellom norske og oversatte tekster. Forhåpentligvis får det fortsette slik. Store deler av det norske litterære miljøet ser allerede for mye til Storbritannia og USA. Måtte norske Granta få være nettopp norsk, og gi mer plass til nye stemmer.