Lavpannet? Ja. Underholdende? Definitivt.

Intriger, nøye koreografert vold og en harry historiefortelling. Med en dramaturgi som er så enkel at den nesten tar deg på senga, kaster ekstremteateret som er wrestling deg inn i en historie. Det handler om tidligere kjemper, og om et fiktivt univers av konflikter og storhet i Norsk Wrestlingforbund.

Argumentasjonen for at det er teit fordi det ikke er ordentlig slåssing faller i verdi når du ser en mann på rundt 150kg bli løftet i været og kastet rundt som en filledukke. Det er ikke ekte, men på alle måter imponerende. NM i tagwrestling ble passende nok holdt i en teatersal, riktignok ikke på den tradisjonelle scenen.

Dette er uhemmet underholdning, hvor man ikke tenker så mye på hva som er korrekt. Mennene er store og uten tvil sterke, kvinnene er storbrystede, velsminkede og med bare mager, også disse, uten tvil sterke. Wrestlerne kjemper om ære, og banker like gjerne opp dommeren som dama til motstanderen. De har roller som i et teaterstykke og har satte personligheter som gjør det mulig å følge dramaturgien som utspiller seg gjennom fire intense timer med svette, skrik og flyvende mannfolk.

Det er usofistikert, men ikke enkelt. Grunt, men underholdende. Latterlig for noen og viktig for andre. En slags hårete, svett, aggressiv og muskuløs opera hvis historie blir fortalt med brøl og kastegrep. Og akkurat som med opera er det god underholdning, hvis du er en av dem som liker den slags da.