Absolutt Aksel

Forhåndshypen har vært massiv og kritikerne har jublet i munnen på hverandre. Det skulle litt til å innfri forventningene, men Aksel Hennie klarer det nesten. Dette er den beste norske filmen jeg har sett på en god stund.

David (Aksel Hennie) vanker og jobber blant tvilsomme bolere på treningssenteret «Jarles gym». Etter en politirazzia på senteret, tyster David på en kamerat for å nå hjem til farens dødsleie. Han blir utstøtt av muskelgutta, og får ufortjent dopgjeld til en pakistanergjeng. Det blir en hard uke.

Heldigvis gjør Aksel Hennie, som står for både manus og regi, dette til mer enn en streit actionfilm. Den har rikelig med vold og action, men røsker samtidig tak i temaer som vennskap, ensomhet og svik. Midt i elendigheten gjøres det også plass til humor, som i scenen der gangstersjef Khuran spiller selvlaget trance for David. Alle skuespillerne leverer, og særlig overbeviser Hennie som redd ung mann på veg mot stupet. Bjørn Floberg som Jarle gjør en av de kuleste skurkerollene jeg har sett i norsk film.

Filmens svakheter blir som småplukk å regne. Uno-temaet, der hver dag får fargetoner etter kortene i spillet Uno, blir malplassert. David er også litt for mye martyr til at jeg kjøper det helt.

UNO er den selvopplevde historien Aksel Hennie bare måtte få ut. Jeg håper han har flere på lager.