Aj

Publisert Sist oppdatert

Ai phoenix

Lean that way forever

Racing Junior

Noen ganger gjør det vondt i hodet å høre på musikk. Da hjelper det ikke at

musikken er bra. Eller: Jeg prøver å ønske å skulle mene at Ai Phoenix er bra. Og av og til, når jeg ikke har hørt dem på en stund, tror jeg på meg selv. Men så tar jeg dem fram igjen, og kommer på hvor vondt det gjør.

Dette er det tredje albumet til Ai Phoenix. Siden sist har de omkalfatret

besetningen og fått kontrakt med kredselskapet Glitterhouse utenfor Norge.

Men hva hjelper det, når jeg fortsatt ikke kan få meg selv til å like dette.

Musikken blir som før lagd av halvgamle bergensere med stueorgel som har

bestemt seg for å bli en bastard mellom Mazzy Star og Yo La Tengo. Og det

går så sakte så sakte og det er så vart så vart med å-så-sart hviskende kvinnevokal. Og det gjør altså vondt.

Denne plata skulle egentlig ha kommet ut for noen måneder siden. Men så

bestemte bandet seg for å kutte ut noen låter og sånn, og dermed ble den utsatt. Jeg har altså hatt den liggende i nærheten av cd-spilleren i lengre tid. Hver gang jeg har sett den ligge der har jeg fått akutt lyst til å høre på Alltid Nyheter. Og det er, dersom du skulle tro noe annet, ikke et godt tegn:

God musikk gir en lyst til å sette på mer musikk.

Powered by Labrador CMS