Årets juleøl

Julesesongen er over oss, og blodproppende mat skal utporsjoneres med dertil egnet tyntflytende leskedrikk. Det årlige juleølsleppet er et uoversiktlig stormangrep av mørke væsker som kan romme store smaksopplevelser og en brå slutt på julestemningen.

Den typiske juleølsmaken kommer kanskje best til sin rett jo sterkere brygget er, men det finnes likevel alternativer for de som ønsker å feire en hvit jul. Clausthaler sitt alternativ, med det passende navnet Santa Clausthaler, var panelets favoritt. Honningassosiasjoner og påfallende rik smak gjorde dette til den lille alkofrie ølen som kunne. Aass sin variant, Juleuten, er en annen variant som holder – men det var bare så vidt.

I klasse D spisser det seg skikkelig til. Her får man virkelig smake hva juleølbegrepet kan romme. Best ut kom mikrobryggeriet Nøgne Ø, med brygget de så passende har kalt Julesnadder. Dyp, krydret smak og innbydende farge bergtok panelet – det var plutselig kommet en ordentlig voksen kandidat bak mellomvekterne, og dette ølet kan trygt vikariere for sterkølvariantene julen igjennom. Årets soleklare testvinner. Berentsens juleøl skapte også ståhei – det mektige og karakteristiske brygget kan sikkert holde stand som tilbehør til de mest krevende matfat, og syntes også som en glimrende måte å avslutte julenatten på. Voksent. Mack fortjener også heder for å, i det minste i boksversjonen, stille med et julebrygg som står med beina trygt plantet i den krydrete og tradisjonsrike delen av smaksspekteret. Men hva enn du gjør – hold deg langt unna Carlsbergs Christmas Brew, som ikke smakte jul, med mindre du har tenkt å tilbringe helligdagene i pissoaret på Lorry. Direkte desperat.

Klasse F er, som sagt, der det virkelig snører seg til. Nøgne Ø snek seg unna med seieren her også – deres ønsker om God Jul ble tatt imot med takksigelser fra panelet, og står fram med en ettersmak som innbyr vidløftige assosiasjoner. Hørte vi noen si paprika? I tillegg til å gjøre seg godt på bordet, kan God Jul godt stå under treet – en glimrende budsjettgave til drikkfeldige studievenner. Julebokken til Ringnes er en god nummer to som virkelig skriker etter oppmerksomhet, preget som den er av sterk karamellmalt. Men for guds skyld – dette må inntas med måte. Så lenge man husker det, kan årets juleøl være prikken over i-en når stemningen skal sikres. Og da var det bare maten som gjensto.

Klasse A

Munkholm Juleøl

Munkholm åpnet testen med et tamt og smaksfattig brygg. Forventninger om julestemning ble brått revet bort til fordel for følelsen av å tvinge i seg kjipt og pregløst vørterøl. Om dette er alternativet når man lar bilen stå, burde man revurdere å dra i utgangspunktet.

Clausthaler Juleøl

Spissere lukt, en anelse honning og mer innbydende farge gjør at denne varianten er klart å foretrekke. Enkelte assosiasjoner til spansk øl hindrer ikke at denne varianten er til å leve med og vel så det, middagen igjennom.

Aass Juleuten

Uten anger, uten alkohol. Eller, stryk det med anger. Uten julestemning og uten alkohol. Juleuten skapte splittelse i panelet. Noen syns den holdt grei stand, mens andre akket seg over dette tamme brygget. Hvorom allting er, er den harde sannheten at den eneste grunnen til at Juleuten får pallplass, er at det kun var tre kandidater i denne kategorien.

Klasse D

CB Juleøl

Denne smakte svært lite. At den er tam som et av nissens reinsdyr kunne tilgis om den hadde smakt noe særlig, men det er som en av paneldeltagerne sa: «Dette er varianten for sjåførene som har latt bilen stå, men som ønsker seg følelsen av å drikke lettjuleøl». Ikke motbydelig, ikke sensasjonell, ikke anbefalt i det hele tatt.

Aass Gourmet Juleale

En rolig, udramatisk variant. Frisk og god, og man aner virkelig ugler i mosen når en deltager utbryter «Dette kunne jeg drukket mye av». Juleøl skal kreve litt, og dette blir en litt unnselig variant for de som til vanlig mesker seg med rusbrus. En fin vei inn i høytidsuløkka der, altså.

Hansa Julebrygg

Og vips, så var vi over på en riktig særing. Hansas Julebrygg kan skilte med noe så malplassert som reinspikka tuttifruttismak. Den ser ut som daff cola, og smaker som blandingen av brustyper man maulet nedpå på barnebursdager i hine hårde dager. Det er med andre ord helt gale minner denne ølen vekker. Total bom i smaksbalansen gjør dette til et brygg man godt kan styre unna.

Aass Juleøl (boks)

Aass planker juleølpreget greit med dette brygget. Sødmen er til stede uten å få herje fritt, og dette er absolutt en bankersvariant.

Hansa Juleøl (boks)

Om du skulle ønske å forbigå julen i stillhet, men allikevel har lyst på juleøl, er dette varianten for deg. Tar man i betraktning av at nevnte scenario er en umulighet, er vi ved kjernen til dette ølets problem. Det smaker ingenting.

Mack Juleøl (boks)

Her ble det straks bedre. En ordentlig pappavariant – fyldig, voksen og akkurat passe breiøl. Denne kan man kose seg med i små mengder, og er virkelig noe å væte ganen med i mørketida.

Aass Julehvete

Delte panelet i to. En bismak av noe råttent og surt. Fikk tilnavnet rak-juleøl, og påfølgende diskusjon om raking egentlig er en god ting. Noen mente dette var smaken av fjorårets juleølrester, andre mente den kunne gjøre årets feiring mer interessant. Skiller seg ut i og med at det er et hvetebrygg, men imponerte ikke videre innenfor den sjangeren heller. Anbefales ikke, med det forbehold at dette godt kan være noe for enkelte kresne ganer.

Fredrikstad Juleøl

Sendte enkelte paneldeltageres assosiasjoner i retning av marsipanettersmak. Mer preg av helt ordinær pils enn juleøl. Lite piff, alt i alt en begivenhetsløs snartur til midten av grantreet.

Tuborg Juleøl (boks)

Julen er herved over. Omtrent like høytidspreget som en juletrefest i månedsskiftet februar/mai. Ga assosiasjoner til champagnebrus (den billige sorten). Høyst forglemmelig og uforskammet tamt.

Borg Juleøl

Borg kliner til med årets definitive budsjettvariant. Denne skjemmer intet julebord, men blir kanskje litt for veik for den store kvelden. Panelet innlater seg til å spekulere i om dette er resultat av en god prosess, men slette råvarer. Det skygger imidlertid ikke for det faktum at Borg har tatt julen på alvor, og kan stille med et brygg som ikke levner tvil om årstiden.

Berentstens Juleøl

Panelet flommer over av løvetannsassosiasjoner og vann i munnen når denne kommer på bordet. Passer godt til tunge retter, er gjenkjennelig som onkelen bak nissemasken. Den beste beskrivelsen, i all sin banale (men åpenbart nokså uoppnåelige) prakt, er: «Dette er virkelig god juleøl».

Lundtangens Juleøl

En øl i grenselandet. Den går ikke helt inn i kategorien for de virkelig smakløse variantene, men den er heller ikke langt unna. Totalt blottet for ettersmak. Man kunne kalt det dispenser-juleøl; essensen er det for så vidt ikke noe galt i, men det hele virker grådig utvanna.

Mack Juleøl (flaske)

En krydret variant med assosiasjoner til kanel. Sødmen glimrer med sitt fravær – en skikkelig mørk pumpernikkel-variant. Gi dette til den kresne hardbarka grandtanta di på nitti, og hun kommer til å klekke ett egg oppi og kalle det frokost. Men helt fornøyd, blir hun nok ikke.

Dahls Julebrygg

Enda en av typene som minner om de minst flatterende delene av jula; en monoton, utvanna repetisjonsøvelse av noe som i utgangspunktet er eksklusivt og i et sjeldent øyeblikk høytidsstemt. Bortsett fra at en av deltagerne mente å finne en ettersmak av banan i bunnen av glasset, er konsensusen at dette er et totalt likegyldig brygg.

Ringnes Juleøl (boks)

En delfiakake av et brygg. Søtheten fortrenger nyansene, men denne ølen har da i det minste personlighet. Som så mange andre julete smaksopplevelser, overlever denne ølen på at den har funnet sin egen forferdelighet, og lever godt med det.

Ringnes Juleøl (flaske)

Årets Ivar-hylle. Denne fornærmer ingen, og er et juleøl for folk som ikke egentlig liker juleøl. Et godt brygg man gjerne kan ta med seg på fest. Men, ta deg i akt; den kommer ikke til å stå trygt i kjølen, nettopp på grunn av sin skamløse masseappell. Mer Hanne Krogh enn Jussi Björling.

Nøgne Ø Julesnadder

Tar kvantespranget fra god jul til gledelig jul. Nøgne Ø treffer så bjellene klirrer med Julesnadder. Et lite måltid i seg selv, rik smak av brent malt, men den har en rund finish som holder metningspunktet på betryggende avstand. Det er direkte imponerende at denne er å finne i Klasse D.

Carlsberg Christmas Brew

Årets definitive jumbo. Ser ut som en helt vanlig pilsner, og gjør lite for å overbevise smaksløkene om noe annet. Panelet lurer på om det burde være lov å kalle dette for juleøl. Det er dejlig å være norsk i Danmark, men ta for Holbergs skyld turen hjem i høytiden.

Hansa Juleøl (flaske)

Hansa gir oss godt med ettersmak, den er en sjangertro og traust variant. Midt på treet, men ikke inni granskauen god. Og, for å fortsette med tresortene: Mer furu enn mahogni, og alle veit at det er edelgran vi var ute etter.

Aass Juleøl (flaske)

Julete som Sølvguttene på et kjøpesenter sent i november. Hyggelig og gjenkjennelig, men langt fra sakralt. Den skal ha for god ettersmak, og er fyldig og frisk på den litt unnselige måten. Plankekjøring.

Frydenlund Juleøl fra fat

Enda en traust variant som ingen skjemmes av, men som neppe skaper stor oppmerksomhet heller. I klasse D finner man noen øl som får deg til å tro på nissen, noen som simpelthen bekrefter datoen på kalenderen, og noen som ikke prøver en gang. Denne varianten er et slags gjennomsnitt av de tre.

Ringnes Julebrygg

Den tidligere nevnte grandtanta ville likt dette ølet. Ringnes sitt Julebrygg har skjønt at det gjelder å kline til, og overvelder deg med smak. Sødmen er helt i overkant, men for den tålmodige vil dette mørke krydderbrygget røpe et rikt sett med nyanser. Absolutt verdt julegratialene!

Dahls Juleøl

Fruktsalatvarianten, som fikk en paneldeltager til å tenke på smaken av rød drue. En mer generell beskrivelse er fruktig, og her kommer maltsmaken ordentlig i bakevja. Klam ettersmak trekker ned, gyllen farge trekker for syns skylt opp – alt i alt en skikkelig middelhavsfarer.

Klasse F

Aass Juleøl

Dette juleølet krever sin dranker, det jobber i munnen og passer garantert godt til tunge matretter. Et ordentlig brygg, som lar sødmen vike for tunge, jordaktige nyanser. Nå er det alvor.

Berentsens Juleavec

Navnet hinter om hva som venter oss her; Juleavec smaker portvin, eller eventuelt flytende karamell. Kunne berettiget en ny russeknute – dette styrtes på eget ansvar. En øl man kunne helt over krokanisen.

Hansa Julebrygg

En gedigen skuffelse. Hansas Julebrygg forsøker å skape begeistring rundt det høyst ordinære i en klasse der det spektakulært forferdelige scorer høyere enn de forsiktige nestenforsøkene. Skvip.

Ringnes Juleøl

Fyldig karamellsmak og svak bitterhet gjør Ringnes Juleøl til en sterkøl i pilsnerklær. En helt nøytral variant, som man verken har lyst til å snakke slemt eller stygt om. Og da kan man like gjerne holde kjeft.

Dahls Juleøl

Svært karakteristisk øltype med fin kremtopp og skarpe, drøvelkilende kvaliteter. En av de rarere variantene, og definitivt mer for øl-elskere enn fjortiser. Med andre ord meget godt.

Ringnes Julebokk

Julebokken er seriøs. Den er mørk, tung, sterk og krydret, med en krevende penicillinkonsistens. Burde være utstyrt med kvalmeadvarsel, men det finner man fort nok ut på egen hånd – og er du riktig dristig, kan du få en mektig opplevelse på kjøpet. Mer Jól enn Jul.

Borg Juleøl

En veslevoksen og skarp variant, men som i sin mangel på sødme allikevel ender opp som en av de mildere smaksopplevelsene. Men nokså intetsigende.

Hansa Juleøl

Solid som pokker, men uten de store overraskelsene. Hansas sterkeste juleøl skjuler hestekreftene sine, uten at det fremstår som direkte puslete.

Mack Juleøl

Verdens nordligste bryggeri skilter med et respektinngytende sterkøl. Det er verken for bittert eller for søtt, men det har heller ikke smaksrikdommen som gir ølet en karakteristisk signatur. Den klare fireren i Klasse F.

Nøgne Ø God Jul

Øverste hylle. Godordene sitter løst om denne luksusvarianten, fra smaksassosiasjoner til muskat og paprika, til entusiastiske kåringer av årets budsjettjulegave. God Jul krever alt av smaksløkene, og gir tifoldig igjen. Denne ølen skjemmer intet bord, selv ikke nissens (og pavens).

Berentsens Julefnugg

Smaken blir litt innesnødd når Berentsens bryggeri kladder til med Julefnugget sitt. Noen i panelet syntes den glidde rett ned, andre syntes den glidde litt for lett ned. Inkognitovarianten.

CB Juleøl

Litt bleik, men balanserer godt mellom brent, søtt, spisst og fruktig. Ettersmaken uteble, og det gjorde den store begeistringen også, uten at CB Juleøl er noen fiasko av den grunn. Men den blir liksom bare bankers.

Fredrikstad Juleøl

Sniker seg inn med takt og tone, ytterst tannløs og glemt før multekremen. Fredrikstad Juleøl er flat, trist og regntung.

Nøgne Ø Underlig Jul

En turbulent ganefart gjennom alle høytidens fasetter, fra frokost på første juledag til den siste slanten på nyttårsnachspielet, med eller uten snus i ølboksen. Et krydret stormangrep som innfrir akkurat det tittelen lover. Hørt rundt bordet: «Det smaker gløgg!» «Ja, men mer slik gløgg burde smakt i en perfekt verden.». Perfekt eller ikke, Underlig Jul er en øl du definitivt husker.