Bare på liksom

Mari Grydeland er kjent for mange fra Dagbladet og NRK. I fjor ga hun ut boken Vi kan godt kysse sammen med Jan Zahl. Novellesamlingen Prikkedøden er hennes første selvstendige litterære arbeid.

De 12 novellene plasseres eksplisitt i utvalgte byer som St. Petersburg og København, og underbygger Grydelands fremstillingsmåte der konfliktene er nært knyttet til det fysiske miljøet de utspiller seg i. Selv om fortellingene finner sted i ulike land, kan man sitte igjen med følelsen av å ha lest samme historie 12 ganger, tematikken har en begrenset radius. Stemmen som taler til leseren i Prikkedøden har også samme klang gjennom hele boken: hun er langt hjemmefra, full av frykt, men også full av fandens selvstendighet. De utelukkende mellommenneskelige konfliktene henter drivstoff fra et ambivalent indre, der motstridende tendenser kjører om kapp i samme bane med erotiske dult i siden og signaliserer noe destruktivt, parallelt med ønsket om forsoning.

Grydelands språk er bredt i talemåte, men ikke rikt eller nytt. Stemmen er sterk, tonen er sarkastisk og ironisk, men det er ikke noe eksperimentelt verken i språk eller form i novellene. Metaforene kan virke klumpete og billedbruken lite spennende. Men Prikkedøden er et ironisk motsvar til prikkedødens egen natur – den blir bedre mot slutten. I antologiens siste novelle Stille sau er det mer balanse i fremstillingen mellom det sagte og usagte, og det tilfører betydelig mer dybde og troverdighet til novellen.

Prikkedøden ser i kvinneperspektiv på de konflikter og frustrasjoner man kan møte i denne alderen. Tittelen antyder en balanse mellom lekenhet og alvor. Alle vet hvor beint frem jævli det er å bli holdt nede av for eksempel en storebror som du er så glad i, og kilt til du virkelig tror du blir kvalt av din egen latter. Du ler, men er egentlig eitrende forbanna og livsens redd på samme tid. Det kan oppleves som mye av essensen i det Grydeland ønsker å formidle finnes i denne komplekse følelsen som ligger latent i tittelen. Hun lykkes delvis. Tross sin tunge symbolikk slår ikke Prikkedøden gjennom med budskapet sitt. Den gjør et forsøk, men den gjør det bare på liksom.