Barneteater for voksne
Barneteater trenger ikke være barnslig. Hekser, lik og sexorgie er dramastudentene ved HiO sin oppskrift på uhøytidelig og lekent skuespill.
«Vær dristig, men ikke alt for dristig», sier gutten til jenta som har gått seg bort i en vill menneskeskog. Det samme sier han da hun lokkes mot en pesende sexorgie. Og da hun forsøker å ta livet av sin vordende ektemann på bryllupsdagen. Thrillerversjonen av Asbjørnsen og Moes eventyr «Kjæresten i skogen» er dristig. Dramastudentene har laget barne- og ungdomsteater som tør å eksperimentere. Slik engasjeres og overraskes også de voksne fremmøtte.
Vi følger jenta som leter etter kjæresten sin. Den gode hjelperen, Gutten, viser henne kjærestens hus. Der ser hun grådighet, fråtseri og begjær. Og i ett av rommene oppdager hun en skokk jentelik i transparente, blodige plastsekker. Det viser seg at kjæresten er en kaldblodig morder.
Forestillingen har ikke ett kjedelig øyeblikk. Hyppige sceneskift, ekspressivt frontalspill og underliggjørende brudd med dans og sang trigger publikums oppmerksomhet. Dette er visuelt og fysisk teater på naken scene. Likevel lider selve fortellingen under formanarkiet. Historien oppleves som noe broket, og budskapet blir mindre viktig.
På nedre del av campus, i en mindre black box, spiller resten av klassen Heksene av Roald Dahl. Vi kjenner historien fra barndommens sengekant. Hekser med parykk og lange hansker som vil forvandle alle små barn til hvite mus. Dramastudentene viser en tydelig fortelling med karikerte roller i stilistisk spill. Målgruppen er eldre skolebarn, og eksperimenteringen er ikke like stor. Dette er lettfordøyelig og barnevennlig teater, hvor det skumle avbrytes av det morsomme. Jenta på første rad kryper tettere inn i morens favn, for hekser spilt av menn med hårete legger er uten tvil lumske saker.
Både Heksene og Kjæresten i skogen ble satt opp i forbindelse med Åpen dag på HiO. Intensjonen var å vise seg selv og høyskolen fra sin beste side. Teaterutdanningen tar ikke sikte på å utdanne stjerneskuespillere, men lærer dem å bruke drama og teater som pedagogisk verktøy. Det fantes ingen primadonna i spotlighten eller en Oscar-verdig rolletolkning. Men det fantes mengder genuin spilleglede og fornøyelig ensemblekunst. På HiO har de tonet ned enkeltindividet og fremhevet klassen. Å være tre i en skog ser plutselig like kult ut som å være hovedperson. Det er spilleglede, det.
Heksene: Skumle, hvinende hekser med hårete legger vil utrydde alle verdens barn. Salen grøsser og ler om hverandre.