Berømmelser fra et kjellerdyp

Kjeller\'n i Helga Engs hus

Publikum: Ca. 200 (nesten fullt)

Tonal treenighet

Quart. Stavernfestivalen. Øya. Spellemann- og Alarm-vinnerne Ephemera har spilt seg gjennom sommeren i storformat. Når festforeningen Ludo inviterer til Ephemera-konsert i Helga Engs hus skrus forventningene høyt; endelig en mulighet til å høre noen av landets sarteste og vakreste popmelodier i en intim setting.

Og Ephemera leverer. Den ene ulykkelige kjærlighetshistorien avløser den andre, løftet frem av myke melodier få gjør bergenstrioen etter. Publikumsansikter mykner, lepper former kjente og kjære tekststrofer, øyne sender varme blikk. Det er tydelig at Ephemera også trives, smilene sitter løst på scenen. Med støtte fra Anders Bitustøyl på bass og Roger Urhaug på trommer er det til og med tilløp til trøkk, selv om takhøyden legger en effektiv demper på lyden for den delen av publikum som ikke har fått plass i nærheten av scenen.

«Take it easy, take it slowly» oppfordrer Ephemera. Kanskje skulle de tatt seg selv enda mer på ordet. I en liten kjeller er de tre jentene best når de gjør det som enklest; én gitar, litt klokkespill og en samstemt trippelvokal en må tilbake til Crosby, Stills and Nash for å matche. Men når Ephemera takker for seg etter en time og et kvarter er publikum strålende fornøyd, og Ludo har i år som i fjor (med den smått legendariske Lillebjørn Nilsen-konserten) vist seg som en konsertarrangør med teft.

FOTO: ÅSHILD STØYLEN