Best live?

Canada har levert mye musikalsk godis for ivrige underground-groupies de siste årene. Nå ler canadierne seg skakke av det lite flatterende, og nå utdødde, Bryan Adams&Celine; Dion-stempelet – mye takket være spennende indie-prosjekter som blant annet Arcade Fire, Hot Hot Heat, The Dears, Wolf Parade og Death From Above 1979.

Broken Social Scene er også blant disse. Siden debuten i 2003 lyder kunstnerkollektivet på sytten fortsatt som et oppskriftsmessig indierock-band; jam-inspirert og repetitivt – bøttevis av lo-fi- og postrock-ingredienser, med lett sløvete og følsom vokal.

På sitt selvtitulerte andrealbum har de lånt mye fra jazzen, og på flere spor redder den eminente blåserekken mye av æren. Det skjer muligens litt for ofte. Til tider kan det nemlig bli noe i overkant ufokusert. Og kanskje en smule intetsigende og anonymt nå og da også? Her har ting nemlig en tendens til å skli for langt ut, og særlig merkbart blir det med en delvis flat produksjon som noen ganger bærer preg av at det kan ha gått litt for fort i svingene. Bandets energi, og opplagte potensial som sådan, drukner i mye av dette grumset, noe som får denne anmelderen til å gruble. Vil Broken Social Scene rett og slett imponere mer i live-format? 8.desember gjester de i hvertfall John Dee (hint, hint).