Bjarte Tjøstheim på teaterscenen: – Angsten er en sliten, gammel mannehore
Når Bjarte Tjøstheim skal hevne seg på angsten, gjør han det på mest mulig sjarmerende vis.
Helt siden barna i nabolaget kastet Bjarte Tjøstheim – prestesønnen – ned i den sagnomsuste «djevelens kjeller» i naboens hus, har angsten vært en nådeløs følgesvenn. Dette har han utviklet strategier for, og selv om han i sine mørkeste øyeblikk fortsatt ber til gud, er ikke bønn (ofte ledsaget av sobril) løsningen. Tjøstheims psykolog liker ikke at han innimellom bruker alkohol som strategi. Den gangen han besvimte på scenen under et impro-show med Harald Eia – mens han etterlignet Elg i Dance with a stranger – var heller ikke et høydepunkt. Det er disse hendelsene som har lagt grunnlaget for Tjøstheims teaterdebut. «Det går betre no» er en personlig forestilling der han deler opplevelser fra et engstelig liv i rampelyset.
Tjøstheim har tidligere mestret både radio- og tv-formatet, og mannen med den nervøse sjarmen fungerer svært godt også på scenen. Selv når han faller litt ut og må konferere med suffløren om tekst, er det bare underbyggende for den avslappede stemningen han skaper i det øyeblikket han kommer på scenen.
Dette stykket imponerte også Universitas' anmelder: Ibsenfestivalen 2018: – Man trollbindes av Heddas historie
Forestillingen akkompagneres av fortellergrep og virkemidler som er litt enkle og unødvendige, for Tjøstheim trenger ikke så mye mer enn seg selv for å engasjere publikum. Men det er likevel velkomment når det brytes opp med innslag av låter fra yndlingsbandet Genesis, og projisering av bilder på den hvite veggen som fungerer som scenografi.
Desto sterkere angsten blir, desto mindre morsom blir forestillingen. Og dette oppleves helt riktig. Tjøstheim står godt plantet i de vonde øyeblikkene, og prøver ikke å maskere dem med humor. Når det blir for mye, og han må ta noen dager for å «slappe av» på akuttpsykiatrisk avdeling på Ullevål, er det ikke morsomt i det hele tatt – på best mulig måte. Angsten river ham nesten over ende, og er i et skremmende Twin Peaks-aktig øyeblikk faktisk tilstede under sykesenga. For første gang på det han antar må være 45 år sover han med døra på gløtt. Så blir det bedre.
Bjarte Tjøstheim og Thomas Giertsen har skapt et sjenerøst og åpent rom som Tjøstheim fyller til randen med sjarm og fortellerglede. Men når det er vondt får det også plass til å være nettopp det. «Det går betre no» har blitt en rørende liten beretning om hvordan å leve med hele seg.
Fikk du med deg denne? Who run the world?