Blått og kaldt

Har dette bandet tatt navnet til en syntherziser? Er platetittelen en påminnelse om at du nå får kjøpt «expansion cards» med nye lyder til din Motif?

Uansett er Motifs andre utgivelse100 prosent akustisk, og de operer innenfor en musikksjanger hvor sterke titler er unntaket fremfor regelen. Expansion bringer tankene mot afroamerikansk jazz fra 50- og 60-tallet. Motif seiler ikke i ukjent farvann, men gjør det så stødig at det er en fryd å sitte på. Det er blått, røykfylt og jævli kult.

Håkon Mjåseth Johansens trommer skaper et hektisk, rytmisk lappeteppe, og sammen med Ole Morten Vaagans bass inkarnerer han ren energi. En energi som står i en herlig og virkningsfull kontrast til platas skjøre og vakre elementer. Motif drar deg med opp og ned, og oppskriften er lekene rytmer kombinert med melodiske tema og bitende improvisasjoner.

Mye av plata er nesten svartere enn Miles, men det kjølige, seige melodiøse lydbildet gjør det vanskelig å ikke få assosiasjoner til jazzen som har satt Norge på verdenskartet. Motif beviser at den «nordiske lyden» også kan brukes i førsteklasses «bulejazz».

Å være nyskapende handler mindre om å finne opp kruttet igjen, og mer om å bruke det på sin måte. Motif bruker andres lyder på sin måte. I lys av dette er det lettere å forstå både bandets og platas tittel.