Bra trommis, kjipt band

Det var knyttet store forventninger til Those Dancing Days da de ga ut debutalbumet sitt i Sverige i høst. Fem forstadsjenter som akkurat var ferdige på videregående og som lager sekstitallsinspirert tweepop ispedd synth og Amy Winehouse-vokal pre sprit, heroin og depresjon, skulle bli svenskenes neste store indie-sensasjon. Likevel slo de ikke til helt som forventet, og når man hører resultatet de har kommet opp med på debuten In Our Space Hero Suits, er det egentlig ikke så rart.

For In Our Space Hero Suits har blitt en nesten overraskende sjarmløs og kjedelig skive. Selv om tekstene i og for seg er gode og treffende, er melodiene nesten enerverende uinteressante. Man føler at man har hørt alt før, uten at man helt kan sette fingeren på enkeltband eller artister. Synthriffene fungerer ikke som noe annet enn et støyende og unødvendig element. Vokalen til Linnea Jönsson passer heller ikke særlig godt inn, selv om hun for all del ikke er noen dårlig sangerinne.

Lyspunktet er trommis Cissi Efraimsson, som til forskjell fra de andre jentene tilfører et ellers i overkant kaotisk lydbilde harmoni og leken stødighet. Heldigvis er hun også trukket noe lenger frem enn vanlig, og selv om ikke det alene er nok til å redde plata, føles det i det minste godt å ha oppdaget en bra trommis.