Buhu som funker

Jeg skal fortelle en sannhet. All god litteratur, alle gode filmer, alle gode teaterstykker og all god lyrikk om mennesker, tar opp problemer en kan kjenne seg igjen i. Karakterer sliter med kvaler, og en kan helt enkelt føle med og identifisere seg med problemhaveren. Poenget er at hvis lidelsene og hverdagsproblemene er gjenkjennelige, vil mottageren kunne nå en emosjonell tilstand.

Lonely Boy tar opp irritasjonene og problemene til en ung mann på den naive måten du vet. På denne sirkulære polykarbonatplastskiven finnes mye petitmateriale. Eivind Kirkeby har levert Anthony Harding noen dikt om livet sitt, og ut av samarbeidet er det kommet midiaktige ballader om hjerte og smerte. Skiva bærer preg av snekring hjemme hos Harding, og musikeren har visst mange forskjellige instrumentlyder på synthen sin, rytmene går slavisk og høres litt urealistiske ut.

Tittelsporet «Lonely Boy» handler om en gutt som ingen tar notis av. Ingen ringer ham, noensinne – han er ensom. Harding er en myking med skjør stemme og utleverer den tomme følelsen alle har, men ikke skal snakke om. Det er mulig å kjenne seg igjen i tekstene, derfor har platen betydning som en ok lytteropplevelse musikalsk og filosofisk, en katalysator som starter lyriske livsrefleksjoner.