Bygdeoriginalt

Det er kanskje ikke politisk korrekt, men jeg liker denne snodige gjengen fra Sunnmøre. Debutalbumet var morsom lytting, men også blant det mest nyskapende som hittil har kommet av norsk rap. Og du får jo sympati for en gruppe som fått kilovis med ufortjent pepper, av etablerte rapartister så vel som drittunger på hiphop.no.

Der me kjøme fra gir oss mer råning og bygdemoro langs humpete og uforutsigbare veier. Side Brok driter i hiphop-regler, og heller på med jazz, elektronika, old school-rytmer og steelgitarer i hjemmebrentapparatet. Kanskje uvant ved første nipp, men definitivt en særegen smaksopplevelse.

Humor, selvironi og bygderomantikk er fortsatt kjerneverdiene. Bård og Torstein er en «dynamisk duo som Erik Bye og Rakim». Og når Side Brok goes clubbing er det «like truverdi som Baywatch med tysk dubbing». Artig!

Alt i alt ganske underholdende, skjønt en del låter kjapt går i glemmeboka. Og jeg har fortsatt problemer med Sjef Rs alter ego Torstein Hyl, som blir i overkant høylytt. Tidvis drar de også ting vel langt ut på landet, som når sjefsbygdetulling Sirkel Sag (Sjef Rs tredje alias) får en egen låt.

Uten samme nyhetsverdi som sist er det nok fare for at skiva går upåaktet hen hos platekjøperne. Men den er verdt å sjekke ut, selv om du ikke er sunnmørsk lokalpatriot.