Cello på tur

Samtidsmusikk er kunst, sier man. En skive samtidsmusikk er ikke som vanlig musikk. Coveret til Cellotronics er anonymt som en baderomsflis, og navnet høres ut som en dårlig robotfilm med en gal professor. Men herfra blir det straks mye bedre. Tanja Orning har laget en plate med celloen i fokus, og flettet inn elektronisk støy, synth og andre effekter som gjør dette til et gjennomført verk. Det er vanskelig å fordøye, men har du tålmodigheten, kan stemningen bli ekte. Den dansende celloen er forvirret, trist, glad og sint. På

Cellotronics skjer det så mye. Med en utagerende, improvisert og arrangert cello blandet med det elektroniske, er resultatet en plate som ved hver gjennomlytning sender deg til steder du kun kommer i drømme. Selv har jeg vært i skogen, på en nedlagt fabrikk, på fjellet og inne i et romskip.

Dette er sær musikk for mange, men man kan ikke unngå å bli berørt. Cellotronics er som alle videoinstallasjoners soundtrack, som et dramatisk mareritt, som en reise til andre verdener. Det er rett og slett et stykke kunst! Det er derimot ikke en plate som du kan jogge til, eller høre på en fest (med mindre du gikk på Steinerskolen.). Uansett – denne plata både kan og bør få sjansen til å utvide din musikalske horisont.