
Dans på torneroser
Han stod svært nær et svar. Slik åpner Gaute Heivoll sin andre roman Ungdomssangen, og i teorien er det akkurat slik den slutter også, i hvert fall for leseren.
Startpunktet er Sverige på 70-tallet. Kaisa og Jonas er søsken som forlengst har forlatt redet. De har ikke mye kontakt, verken med hverandre eller med sin far, og et tilfeldig møte på et tog setter startskuddet for to parallelle fortellinger: Kaisa er journalist, på vei for å gjøre et intervju med Jürgensson, en tidligere sanger som tar opp de dødes talesang på bånd, Jonas er på vei til Sovjet for å selge landbruksmaskiner. Hadde det bare vært så enkelt.
For fra dette punktet blir Ungdomssangen mer en dans. Dog ikke akkurat på roser, selv om den valser seg elegant gjennom synsvinkler, og ligger vekselvis hos Jonas, Kaisa og Jürgensson. Den hopper lekent jenka i tid og sted, men ikke uten et tydelig mønster. Barndommen er viktig for å bli kjent med søskenene, siden verken Kaisa eller Jonas har funnet seg til rette i livet sitt.
Det som gjør boka både spennende og krevende for en leser, er at det ikke er den ytre handlingen som driver den fremover. Jürgensson fungerer som en slags katalysator for noe av tematikken ved å være et møtepunkt mellom de levende og døde, mellom tale og sang. Hva vil det si å befinne seg midt mellom? Er det pulsen som avgjør om vi er levende eller døde? Er det vi selv eller andre som bestemmer det? Kaisa sitter med liv i magen, Jonas med et dødt øye. Vi møter en død finger, kua som nesten druknet i gjørma, oksen som blir skutt fordi den lider, og Ylva som tar livet sitt. Og Jürgensson – besatt av å lytte etter døde stemmer.
Dette høres kanskje ut som romanutgaven av I åndenes makt. Det stemmer selvfølgelig ikke, selv om Ungdomssangen kan sies å være et underholdende show: Heivoll både maler, synger og danser en språklig multioppvisning i å skildre mennesker og menneskelige konflikter. Det er en dyster og alvorlig roman som gir stort av seg selv, men som også krever mye tilbake av leseren. Ikke bare fordi den er 500 sider lang, men fordi den tilbyr ingen svar. Den gir bare alternativ.