Den nye arbæidsdagn

Vi får snart en ny underklasse i Norge, bestående av importerte arbeidere som ikke bare tjener elendig, men som også presser ned lønningene for innfødte ufaglærte nordmenn. Olaf Thommesen og hans velstående laissez-faire-kumpaner – som nyter godt av billige hushjelper fra Baltikum, er dermed de eneste som kommer seirende ut av dette «race to the bottom».

Det er ikke noe vakkert bilde Ottar Brox tegner i denne boka som tar for seg et tema som er langt viktigere enn hvorvidt en papirfabrikk i Skien skal drives videre: Skal vi la polakker og latviere gjøre våre minst attraktive jobber? Brox synes ikke det. Thommesen og Solberg får gjennomgå, javisst, men også venstresida får kritikk. Man får inntrykk av at den eneste som virkelig ser problemet med arbeidsinnvandring er forfatteren selv. Likevel mangler boka behandling av individene – hva er det som gjør at en viss mengde østeuropeere drar til Norge hvert år, og er de like misfornøyde med ståa som Brox er?

La det være sagt: Arbeidskraftimport er lettlest, grundig og stort sett saklig. Det er utvilsomt flere argumenter for arbeidsinnvandring enn hva Brox påstår, men finnes det noen på den økonomiske høyresida som er i stand til å skrive et brukbart motsvar?