Den nye propagandaen

De nye korstogenes tid

Spartacus Forlag

Med sine analyser av den nye politiske virkeligheten etter 11. september kunne

De nye korstogenes tid vært en viktig bok. Med intellektuelle ponduser som Truls Wyller, Thomas Mathisen og Gunnar Garbo ligger alt klart for en ny isbryter gjennom størknete politiske forestillinger. Dessverre setter den seg fast på veien.

Stortingsrepresentanten Olav Gunnar Ballo forsøker i sin artikkel «Når starter historien?» å sette sin motvilje mot USA i perspektiv med en paradegang gjennom USAs negative rolle gjennom historien. Men eksemplene er for sprikende til å danne en helhet, og Ballo blir et offer for sine egne forestillingsrammer. Boken svakeste artikler er klart Vegar Velles «Hvorfor McDonald\'s trenger McDonnel Douglas» og Sjur Cappelen Papazians «Fra kapitalisme til antikrig», som begge fungerer mer som messende propagandaskrifter enn opplysende artikler.

Men det finnes lyspunkter. Elisabeths Eide, som forresten er den eneste kvinnelige bidragsyteren i boken, har i sin artikkel «De som dør mer umerkelig» en viktig gjennomgang av medienes rolle i Afghanistan-konflikten. Særlig den vestlige verdens manglende identifikasjon med de afghanske ofrene for konflikten er et viktig poeng, og burde bli betones mer i den norske medieverden. Også Truls Wyllers «Hvem er tjent med Frankenstein» og Harald Erakers «Ondskapens akse: Sanksjoner mot Irak» er viktige bidrag. Med deres angrep på henholdsvis vestens realpolitikk og sanksjonene mot Irak skriver de seg inn i en gammel og viktig humanistisk tradisjon.

Selv om flere av artiklene gjentar hverandre, er boken et viktig skritt i riktig retning. Man trenger nye analyser av den politiske situasjonen etter 11. september, og flere av bokens forfattere kan bli viktige bidragsytere til denne debatten. En annen redaktør ville kanskje gjort forskjellen.