
Diffuse vesen
Eirik Ingebrigtsen
Vesen roman
Oktober (205 s.)
Etnologistudenten Greger finner ut at han må ha en pause fra studiene og hjembygda etter å ha blitt forlatt av kjæresten Ylva. Han setter seg i bilen for å reise, for å «dra Greger ut av Greger sjølv, dra Greger vekk frå Ylva». Vi følger ham på flukten fra savnet, på jakten etter nye inntrykk og opplevelser.
I likhet med Greger er også ordene i
Vesen på flukt. De slår følge med hovedpersonen; flytende, monotont, søkende avløser setningene hverandre. Språket driver leseren inn i den samme ensidig rullende bevegelsen Greger selv er en del av. En strøm av ord, en stadig fortsettelse. I begynnelsen av boken føres vi også gjennom vekslinger mellom fortid og nåtid, alltid like flytende umerkelig lar vi oss gli frem og tilbake.
I hoveddelen av Vesen hører vi ikke noe om Ylva og bruddet med henne. I stedet skildres Gregers reise, menneskene han møter og situasjonene som oppstår. Ingebrigtsens styrke er øyeblikksskildringene, han makter å konsentrere seg om de små detaljene som skal til for å skape en bestemt stemning, før han lar den renne over i en ny. Dersom forfatterens ønske var å få frem ømheten, sårheten hos leseren, måtte han ha fortalt mer om den gode tiden med Ylva, hva det gjør vondt å savne. Ylvas navn alene er ikke nok for å kunne leve seg inn i tapet av henne. Gregers opplevelser og personene han møter fremstår nå som litt uengasjerende og fremmede.
Hovedpersonen Greger forblir også litt fremmed. Det er lett å dra kjensel på stemningene og situasjonene som formidles gjennom ham, men hvem er Greger egentlig? Han fremstår som en «kunne-vært-hvem-som-helst», en udefinert figur, et vesen leseren ikke kommer inn på. Dette forsterker den tomme, uengasjerende følelsen vi får av ikke å vite mer om Ylva.
Ved å skildre løsrevne hendelser og personer på en distansert måte frembringer Ingebrigtsen den likegyldige følelsen Greger opplever også hos leseren. Det er en vanskelig oppgave å frembringe den tomme, meningsløse følelsen etter et brudd og samtidig gjøre leseren fornøyd. Ingebrigtsen klarer det ikke helt.