Dødsbra

Dø ung og bli et vakkert lik. Et begrep Tim Burton har tolket svært bokstavelig i sin siste animasjonsfilm. Historien er basert på et gammelt russisk sagn. En ung mann øver på sine bryllupsløfter, og ved et uhell ender han opp med å gifte seg med en for lengst død kvinne. Hans fortvilelse møter hennes forråtnelse.

Det er ikke noe nytt at herr Burton beskjeftiger seg med det morbide og makabre. De fleste filmene og bøkene hans tar for seg dem som ikke passer inn i den verden vi vanlige lever i. At de ikke akkurat er helt A4 gjør dem likevel ikke til monstre i Burtons øyne. Han får oss til å grøsse, men også til å se deres menneskelige sider.

Russisk eventyr til tross, historien i Tim Burton's Corpse Bride er ikke spesielt original. Den blir etter hvert en ganske, eh, typisk kjærlighetshistorie. Men Burton, og ikke minst animatørene hans, har likevel en rekke andre sterke kort på hånden. Hvem kan vel egentlig motstå skjeletter i velkoreograferte sang- og dansenumre? Håndverket er så godt at man blir salig i blikket. Rett og slett vakkert er det. Både figurer, scenografi og teknisk utførelse.

Ved stramt å følge sjangrene både for animasjonsfilm for barn og skrekkfilm for voksne klarer Tim Burton å skape en helt egenartet blanding. Ikke la Nemi og vennene hennes ta monopol på denne.