Dokumentert dokumentar

I Oslo har dokumentarfilmen sin årlige festival, filmene er blitt underholdende og internasjonalt konkurrerer de med store blockbustere om kinogåere. Ikke akkurat slik man opprinnelig tenkte seg genren! Filmtidsskriftet Zs første utgave for året er viet dokumentaren, og problematiserer blant annet disse nye genrekonvensjonene.

Seks artikler på 68 sider, for det meste lesverdige også for de uten filmutdannelse, kaster lys over noen sider av genren uten å prøve seg på alle. Spesielt fortjener sammenligningen av ekstremsportfilmen med rockumentaren å bli lest av flere enn halvslappe lesesalflinkiser. Michael Moore er umulig å komme utenom når moderne dokumentarfilm skal drøftes. Innsiktsfullt, men lettfattelig, problematiseres den utilslørte subjektiviteten som revolusjonerte dokumentar-genren.

Artikkelen er også den mest tilgjengelige for lesere uten filmfaglig kompetanse. Avslutningsvis er intervjuet med Karoline Frogner en usminket og personlig beretning om dokumentaristens ofte tøffe arbeidsforhold. Og nettopp ved denne behandlingen av de forskjellige fragmentene av temaet dokumentaren utvides nedslagsfeltet. Slik er Z #102 opplysende og underholdende, også for andre enn den filmskolerte delen av befolkningen.