Douze points

Grand Prix Party

Universal Music

Hun var 16, nyfrelst, nyfønet, hadde åtte lag lipgloss og sang som om det gjaldt livet. Selv var jeg seks, og kusina mi 13. Grand Prix 1983 var nettopp over, men vi hadde tatt opp Carola på kassett. Sammen satt vi oppe på loftet og digget «Främling», mens vi drømte om glamour og trespråklige programledere.

Stemningen fra loftsrommet vender tilbake når man setter på

Grand Prix Party. NRKs store grand-prix-guru Jostein Pedersens har samlet sine GP-favoritter, 24 schlagere stort sett fra søtti- og åtti-tallet. Alle går raskere enn balladetakt og ingen av dem har vunnet, bortsett fra en disco-remix av Secret Gardens «Nocturne».

Resultatet scorer garantert tolv poeng på et hvert vorspiel med den unge generasjon til stede. Å høre Wenche Myhre sprudle av gårde på gebrokkent tysk med «Ein Hoch der Liebe» fra 1968 (hun representerte faktisk Tyskland), eller rocke til britiske New Seekers fra 1972 med «Beg, Steal or Borrow» får frem det ironiske smilet og mimresamtalene. Man kan også le høyt av patetiske vokalprestasjoner som minner om karaoke, slik som for eksempel Baccaras «Parlez-vouz français» fra 1978.

Moro er det uansett. Selv har jeg fått Luxembourgske «Papa Pingouin» med Sophie & Magaly fra 1980 på hjernen og sliter alvorlig med å bli kvitt den. I tillegg er cd-en utstyrt med et 14 siders hefte med informasjon om artistene og kuriosa. Alt i alt en glimrende oppvarming til finalen i København 12. mai.