Drit forbanna?

Dette er musikk man kanskje kan høre på når man er sliten og trøtt, men som passer mye bedre når man er drit forbanna fordi man akkurat har vandret småfornøyd inn på soverommet mens postmannen og kona gjør noe man ikke er så altfor glad for.

Lydbildet minner på mange måter om ting man har hørt før, noe som kanskje ikke er så rart siden bandet har vokst ut av graven til Span. Dog Almighty står allikevel på egne ben og leverer tung, melodiøs rock, som ikke er så tung at den ikke får bli med på P3-listene. Både i positiv og negativ forstand.

Tekstene til Dog almighty forteller meg at det ikke er lenge siden de selv vandret inn på soverommet. De gir inntrykk av å være en smådepressiv gjeng uten alt for reelle selvmordstanker, som sannsynligvis skrev alle tekstene rett etterpå.

Setninger som «Why don’t you care at all that you hurt me» og «I hope choke on this, I hope it suffocates you too» får meg til å undre på om det er sympati de er på jakt etter eller om de bare er drit forbanna.

Likevel sitter man igjen med en følelse av at man ikke har kastet bort et sekund ved å headbange på tross av at håret ikke er lenger enn to centimeter. Så hvis du møter postmannen eller rørleggeren på vei ut soveromsdøra, og ikke vet hvordan du skal takle det – da går du og kjøper denne plata!