Dyna-mi(tt)

Ms Dynamite var Storbritannias versjon av den amerikanske r&b-dama;: En femme fatale som ikke viket for noen, med UK garage som våpen i stedet for streit r&b.; Slik, ved å framheve erkebritisk garage, beholdt pop-Storbritannia sin integritet i forhold til r&b-storebror; USA.

Men Ms Dynamite bryr seg ikke om integritet og egenart. For nå er hun ikke lenger en britisk utgave av den amerikanske r&b-dama; – hun er den amerikanske r&b-dama.; På Judgement Days er UK-garagen borte vekk og erstattet med ganske så streit og amerikansk-lydende soul/r&b.; Uforståelig. Plata er ok den. Tittelsporet er en fin r&b-;øvelse og «Father» like så, men det er fem skritt i feil retning for Ms D. I stedet for å prøve å utfordre M.I.A. på kul-lista, har hun senket skuldrene. Ungen har nok ikke fått barnehageplass, siden mamma velger å trykke på «copy»-knappen framfor å bruke tid på å gjøre noe veldig tøft.

Ms. Dynamite er likevel kulere enn de fleste r&b-damene.; Ser vi bort ifra at hun spytter og banner i øst og vest, er produksjonen frekk nok og en del detaljer løfter inntrykket, selv om det er noe påtatt. «Not today» er platas beste, med mørkt og pumpende lydbilde. Ellers sier Ms. D. unnskyld for all r&ben; og kjører igang det mest stereotypiske reggaebeatet siden Marley på «Fall in love again» – noe alle liker...

Likevel. Jeg er redd for at Ms. D. nå forsvinner i mengden.