Dypere enn deg

Mange ting kan gjøres vanskelig dersom man gidder. Hvem bor i Karius og Baktus sine tenner? Hva kom først av høna og egget? Jazzmusikere tenker nok mye på sånt. Og de synes det er gøy. Og spennende.

Ignore beskriver seg selv som et band med «åpne og lyriske komposisjoner». Plass for mye hardcore intellektuell musikalsk tankevirksomhet med andre ord. Det lekes ikke jazz. Livbøyer i form av elektroniske beats eller lettfengende popformularer er utenfor rekkevidde, man finner seg selv på et åpent hav av improvisasjon og løse assosiasjoner. Så det er bare å slutte å kave etter redningen og gjøre som Kalle Klovn; lukke øynene og la båten følge strømmen.

Lydbildet som bærer båten er langt fra massivt. Siden det er et poeng for denne skiva at den har en spesiell akustikk fordi den er spilt inn i en gammel fabrikk, får de enkelte instrumentene mye luft rundt seg. Både gitar, vokal, saks, fløyte, kontrabass og trommer møtes i drømmende minimalistisk samspill, med enkelte utbrudd hvor de alle kolliderer i en kaskade av jazzlyd.

Kalle Klovn, en enkel fyr som finner glede i sterke farger og hjerneinfiserende melodilinjer, ville nok sett Ignore’s øy som et øde uten holdepunkter. Men dersom han vil bytte ut LSD’en med rødvin, finner han kanskje ei kiste fylt med musikk han kan tenke og drømme til.