Ekeberg-skrukken
Forrige helg besøkte jeg Ekebergskogen akkurat lenge nok til å høre den hviske et sensuelt «jaa» til artsmangfold.
Av:
- Ekeberg skulpturpark
- Christian Ringnes
Scene: Ekebergskogen
Med skulpturparken har Oslo endelig fått en vellykket hyllest til kvinnen. Men det er bare begynnelsen. For selv om jeg på min skogstur så «busk» bak enhver hei i parken, er parken også en enestående hyllest til både den mannlige og animalske seksualiteten.
For det første som møter meg når jeg entrer parken, er 10-20 meter lange falloser så langt øyet kan se. Noen, som tydeligvis liker dem ekstremt lange og harde, har til og med klistret lapper med påskriften «la stå» på flere. Hyllesten til mannen kommer også godt til uttrykk i en skulptur bestående av to lange, skinnende, blanke staver som ikke bare står rett opp og ned, men utfører et tricks jeg husker godt fra dusjen på ungdomsskolen: «helikopteret».
Riktignok gir en svær skulptur – som jeg tipper er en gammel kastreringssaks for hester – meg et snev av angst, men det bekrefter bare at det en real mann som meg er aller mest redd for, det er å miste min manndom.
Også byens mange ekshibisjonister har noe å glede seg over. Securitas har bidratt med kameraer, og for meg som savner tiden da jeg blottet hele understellet på Chatroulette, er det deilig å få luftet litt igjen.
Men det, uten tvil, aller mest imponerende med Ekeberg skulpturpark er hvordan den inkluderer dyrenes seksualitet. Den er virkelig en pan-seksuell stimulering av artsmangfoldet: Alle er vi like, mann som pike. Alle er vi kaute, mann som kveite. Her i Penis-Ring-nes’ porno-park blir både mus og «våtmyr» hyllet som en naturlig del av den norske, seksuelle faunaen.
Ringnes har fått mye pepper for parken, og den er blitt omtalt som en runkepark.
Men dette er en altfor snever tolkning. Var det ikke mer bush i skogen før Ringnes kom med motorsaga?
Ringnes skal visst heller ikke ha respekt for naturvernminnet.
Men det gjør ikke noe at en park gir blanke i noen eldgamle piler fra jernalderen, når den tar så godt vare på det blankeste jernet av dem alle: mannens.