Eksperimentell melankoli

Sett på det lengste sporet på denne CD-en, «Selection of Dead Trees». Stålsett deg for 7 minutter og 41 eksperimentelle sekunder med hule, fragmenterte blåserlyder, etterfulgt av lange pauser med total stillhet. Like påtagelige som de blanke pausene mellom ordene i Gunnar Wærness’ eksperimentelle poesi. Mens jeg lyttet måtte jeg stadig undersøke om CD-spilleren streika. Som jeg stadig må lese Wærness’ dikt om igjen for å undersøke at jeg har fått med meg hele meningen.

Litteraturstudenter som undertegnede må ofte forsvare interessen for poesi overfor folk som fraskriver den som abstrakt og utilgjengelig. Duoen i Streifenjunko, Eivind Lønning og Espen Reinertsen, som begge er tidligere studenter ved Norges musikkhøgskole (NMH), må sikkert forsvare samtidsmusikken på tilsvarende vis.

Titlene på flere av sporene, som «The Coldest Part of Winter» og «Under a Toxic Mist», antyder at musikken er melankolsk. Og det sistnevnte sporet formidler melankolien fint, med spøkelsesaktige, skjelvende toner, som minner om trær i vinden. Stemningen forsterkes av romklangen på plata, som er innspilt blant annet i Levinsalen på NMH. Riktignok sitter jeg ikke igjen med et fornyet syn på samtidsmusikk etter lyttingen. Men jeg har heller ikke latt meg skremme.